At Jesus virkelig stod opp fra de døde, finnes det mange gode grunner for å være trygg på. Det kan du blant annet lese om i artikkelserien "Den historiske Jesus" av Alexander Feidal-Nilsen og i artikkelen "En overraskende oppstandelse" av meg selv. Men hva har denne historiske hendelsen å si for livet?
Å kjenne oppstandelsen
Jesu oppstandelse var en reell historisk hendelse. Likevel er det så mye mer for en kristen å vite om dette, utover at det var noe som virkelig fant sted. For det er en forskjell i å kjenne til oppstandelsen, og å kjenne oppstandelsen. For Paulus var det å kjenne Jesus og «kraften av hans oppstandelse» noe som gjorde at han kunne se på alt annet i livet som verdiløst skrap, veid opp mot relasjonen til Jesus (Fil 3:7-10). Å kjenne til oppstandelsen er å vite at det har skjedd. Å kjenne oppstandelsen er når den får prege livet ditt – noe denne artikkelen handler om.
Ikke bare noe for fremtiden
I kristen forkynnelse kan noen ganger oppstandelsen bli presentert kun som en interessant ettertanke, når vi snakker om korset. Jesus døde for våre synder på korset, så stod han opp etterpå – uten noe videre forklaring. Noen ganger trekkes oppstandelsen frem som beviset på at vi har et liv etter døden. Andre ganger trekkes oppstandelsen frem som det som viser at Jesus er Guds sønn.
Oppstandelsen har en større rolle og en viktigere funksjon i livet, enn man noen ganger får inntrykk av i forkynnelsen. Pastor og forfatter Timothy Keller har sagt at «oppstandelsen viser oss ikke bare at kristne har et håp for fremtiden, men også et håp fra fremtiden.»
Bibelen forteller oss at når Jesus stod opp fra de døde, brakte han det fremtidige Guds rike inn i nåtiden. Vi lever i spennet mellom at Guds rike allerede er her, samtidig som det ennå ikke har kommet fullt ut. Derfor lever kristne i overlappingen mellom den nåværende onde tiden, og den kommende fullkomne tiden (Ef 1:21; Gal 1:4; Kol 1:13). Fremtiden har ankommet nåtiden. Derfor er Jesu oppstandelse en hendelse som forteller oss hva som venter i fremtiden, men også hva vi kan vente av nåtiden.
Et forvandlet liv
Hver eneste januar fylles treningssentrene opp med ambisiøse mennesker som har satt seg nyttårsforsetter. Hver eneste februar har mange av de samme menneskene gitt opp. Avstanden mellom idealet og virkeligheten kan mange ganger være stor.
Også for kristne er denne avstanden mellom ideal og virkelighet, noe de aller fleste kjenner til med rette. For Guds rike har ikke kommet hit fullt ut, og vi lever dermed ikke fullkomne liv – synden er fortsatt en realitet. Likevel kan mange kristne tendere til å spille ned betydningen av at Guds rike samtidig er her (Mark 1:15).
På grunn av Jesu oppstandelse, er ikke kristne passive nikkedukker til syndens realitet. Den som stoler på Jesus, skal ikke bare stå opp i fremtiden, men er ifølge Bibelen allerede oppstått:
I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham. Ef 2:6
Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Rom 6:5
Vi har allerede stått opp fra de døde, billedlig sett, samtidig som vi venter på den endelige oppstandelsen, fysisk sett. Dette gir oss et helt annet syn på hva som er viktig i livet, fordi det gir oss et helt nytt liv. Et liv som er så nytt og radikalt annerledes, at Bibelen kaller det å være født på ny (1.Pet 1:3).
Alle som stoler på Jesus, er født på ny til et liv som gir oss nye ambisjoner (Fil 3: 7-10), nytt perspektiv (Kol 3: 1-2) og ny kraft til å leve et annerledes liv som oppstandne mennesker (Ef 1: 18-20).
Frelsesvisshet
«Er jeg virkelig frelst, jeg som har gjort _____?» Tanken har truffet mange kristne. Heldigvis kan Jesu oppstandelse også gi oss visshet om vår egen frelse. Paulus sier i 1 Kor 15:17: «Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.» Døden ikke Jesus for syndene på korset?
I Rom 6:23 leser vi at en konsekvens av syndens inntog hos menneskene er død. For å reversere konsekvensene av døden, måtte Jesus både overvinne synden og overvinne døden. Dette gjorde han både i sin død og oppstandelse. Jesus overvant synden ved å overvinne døden da han stod opp fra de døde. Oppstandelsen er derfor tett knyttet til rettferdiggjørelsen, og dermed kan Paulus si at Jesus ble «overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige» (Rom 4:25). Fordi Jesus virkelig har stått opp fra de døde, vet vi at han har overvunnet synden, og dermed kan alle som stoler på ham bli regnet som rettferdig.
Håp i møte med døden
Hvis du i en sosial sammenheng vil fremstå rar, og lage dårlig stemning, kan du prøve å fortelle alle at de skal dø en dag. «Vi vil jo ikke tenke på det nå?» vil noen muligens respondere. For hvem vil i vår tid forholde seg til at man skal dø? For mange er døden et tabu. Men det er bortimot det eneste vi kan si helt sikkert om livene våre, at vi alle skal dø en dag.
Men fordi Jesus har overvunnet døden ved sin oppstandelse, står dødens realitet i et helt annet lys for alle som stoler på Gud. Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør» (Joh 11:25). Fordi Jesus har stått opp fra de døde, skal også alle som tror stå fysisk opp fra de døde i fremtiden (1 Kor 15:23).
Det betyr at uansett hvor ille ute du er, hvor langt nede du føler deg, hvor mye vondt som har rammet deg – så har du et håp i møte med døden, og det mørkeste i livet. «Lovet være Gud (..) som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde» (1 Pet 1:3). Jesu oppstandelse gir oss et levende håp. Et håp som lever og er aktivt, og kan prege perspektivet vårt i møte med alt vondt.
Boktips:
- Timothy Keller, “Hope in Times of Fear: Resurrection and the Meaning of Easter.”
- Sam Allberry, “Lifted: Experiencing the Resurrection Life.”
