Hvert å feirer vi påske. Da markerer kristne over hele verden Jesu død og oppstandelse. Det er på mange måter kristnes viktigste høytid. Kjernen i vår tro er at Jesus døde for våre synder for at vi skal bli frelst. Hele vår tro hviler på det som skjedde under påskehelgen for nesten 2000 år siden.
Det er mange som setter spørsmålstegn ved både Jesus og oppstandelsen. Hvem var Jesus? Døde han på et kors? Stod han opp fra de døde? Eksisterte egentlig Jesus eller er han egentlig bare en fantasifigur? Kan vi i det hele tatt svare på disse spørsmålene?
I 1. Korinter 15:13-14 skriver Paulus om Jesu oppstandelse:
For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
Her gir Paulus oss et falsifikasjonskriterium – en test som avgjør om kristendommen er sann eller ikke. Om oppstandelsen ikke skjedde er det ikke noe poeng å tro at Jesus var Guds sønn. Da var Jesus en simpel løgner og vi kristne kaster bort tiden.
Ikke bare aktuelt for kristne
Men det er ikke bare kristne som burde være interessert i å vite sannheten om Jesus. Om Jesus faktisk stod opp fra de døde, berører det alle. Det spiller ingen rolle om du er ateist, jøde eller muslim. Dersom det er hold i påstanden om at Jesus stod opp fra de døde, gir det alle mennesker en god grunn til å ta han på alvor. Spørsmålet er da: er det hold i påstanden om at Jesus ble reist opp fra de døde?
Det skal vi prøve å finne ut av. I denne serien på totalt sju artikler tar vi for oss den historiske personen Jesus. Jeg skal se hva man som en «objektiv» historiker kan si om Jesu oppstandelse. Serien baserer seg på Gary Habermas og Michael Liconas bok «The Case for the Ressurection of Jesus». Både Habermas og Licona er respektere amerikanske historikere som har undersøkt oppstandelsen. De argumenterer for at de antikke tekstene om Jesus gir oss flere gode grunner til å tro at Jesus faktisk stod opp fra de døde.
Argumentasjonen baserer seg på fem grunnleggende fakta (minimal facts). Det er fem påstander om Jesu oppstandelse som en stor majoritet av både kristne og ikke-kristne forskere aksepterer som historisk sannsynlige. I serien vil jeg presentere disse fem påstandene og argumentasjonen for Jesu oppstandelse.
Nå er det alltid slik at vi alle har forutinntatte meninger, og jeg er ikke et unntak. Jeg vil prøve å forholde meg så «objektiv» som mulig, men det er ikke alltid like lett. Min oppfordring til deg er derfor dette: undersøk selv! Jeg tror virkelig at de aller fleste undervurderer hvor mye vi faktisk kan vite om Jesus. For selv om Jesus levde for 2000 år mener forskere i dag, ateister og kristne, at man kan vite mye om han.
Vi begynner med den første påstanden.
Påstand 1: Jesus ble korsfestet
Iblant kan man høre folk si at vi ikke en gang kan vite om Jesus eksisterte. Det er helt enkelt feil. Det at den bibelske Jesus har eksistert er å anse som et historisk faktum. Det vi også med ganske stor sikkerhet kan si, er at han ble korsfestet.
Det er mange grunner til at vi kan være sikre på det. I Bibelen vitner alle fire evangelier om Jesu død på korset. Men det finnes også andre ikke-kristne kilder som bekrefter det:
- Den jødiske historikeren Josephus skriver at romerske soldater korsfestet jøder under Jerusalems fall år 70. Han skriver også om Jesus: «Pilatus, når han fikk høre at han [Jesus] ble anklaget av de høyeste blant oss, hadde dømt han til å bli korsfestet …»
- Tacitus, en romersk historiker, skriver også om Jesus: «… Kristus (…) led den ekstreme straffen under Pontius Pilatus, når Tiberius hersket». Når Tacitus referer til «den ekstreme straffen» sikter han på korsfestelse.
- Lucian av Samosata, en gresk satiriker, skriver dette om Jesus: «Kristne, du vet, dyrker fortsatt en mann – en spesiell man som introduserte deres tradisjoner, og ble korsfestet for det».
- I Talmud, en av jødenes hellige skrifter, står det: «På kvelden av Peasach ble Yeshu hengt». Yeshu er Joshua på hebraisk, og Jesus på gresk. På den tiden refererte man til korsfestelser som å «bli hengt på et tre».
Oppsummering og konklusjon
Det finnes altså minst åtte ulike kilder som forteller om Jesu korsfestelse: fire evangelier i Bibelen, Josephus, Tacitus, Lucian av Samosata og et vers i Talmud. Halvparten av kildene er ikke-kristne. Tyngden av kildene er så stor at John Crossan, en høyst kritisk historiker, skriver «At han [Jesus] ble korsfestet er så sikkert som noe historisk kan bli». Når en ateist går så langt kan vi med stor sikkerhet konkludere at den første påstanden stemmer: Jesus ble korsfestet.
Korsfestelsen er i grunnen ikke kontroversiell. Mange har blitt korsfestet, men det spesielle med Jesus er at kristne hevder at han stod opp etter det. I neste artikkel undersøker vi hva Jesu disipler trodde om han etter hans død.
