Kirketukt er en vanskelig sak siden det ligger så nært folks liv. Hvor viktig er det at en kristen menighet eller kirken som helhet har dette som en vanlig praksis?
Personlig tror jeg at det er en viktig sak. Kirken er gitt myndighet til å gi åndelig veiledning til sine medlemmer. Samtidig skal den forsterke og minne om Guds pakt i de troendes liv, akkurat som de gammeltestamentlige profetene. Kirken skal gi næring og utruste sine medlemmer for tjeneste, samt korrigere og disippelgjøre dem og om nødvendig forvise dem fra fellesskapet “slik at hans ånd kan bli frelst på Herrens dag.”
Kirken handler på vegne av Herren, grunnfestet i Hans Ord. Om en kirke ikke utfører kirketukt, er jeg ikke sikker på hva annet kirken kan gjøre i møte med synd. Bibelen sier at de som lever i synd uten bekjennelse (lever i uoppgjort synd) vil syrne hele deigen (kirken). Hvis kirkens åndelige lederskap ikke gjør mottiltak, kan hele kirken regnes som “skrytere” av sin syndighet. Derfor er kirketukt en alvorlig sak.
Hvilke tekster i Bibelen er det som særlig motiverer deg til å veilede andre kristne på denne måten i ulike situasjoner?
Som angitt ovenfor er 1. Kor 5 og 2. Kor 2:5-11 gode eksempler. Matteus 18:18-20 handler først og fremst ikke om bønn, men om kirketukt. Ifølge sin sammenheng bør ledelsen av menigheten komme sammen for å be for beslutningen som de gjør for den personen som er forurettet av synd.
Mener du altså at hele passasjen fra Matt 18:15-20 handler om kirketukt, og ikke bare 18:15-18?
Jeg vil lese den sammenhengende til vers 20. Sammenhengen gir en ledetråd. Det er en viktig setning; “Sannelig, sannelig sier jeg dere” i v. 15. Og i v 19 står det, “Jeg sier deg igjen.” Så bønneavsnittet (v.18-19) skal forstås sammen med tidligere vers. Det betyr at når dere samles for å bestemme veiledning av din bror eller søster i bønn, vil jeg være med deg; med avgjørelsen din.
Dette verset om bønn blir ofte misforstått. Det handler ikke om hvor mange (eller få) av dere som kan samles for å be. Den handler derimot om at Gud kommer til å være med i avgjørelsen; din beslutning vil være Guds beslutning i forhold til veiledning av medlemmene i kirken. Det er slik jeg ser disse versene.
Hvem skal da utføre kirketukt?
Menighetens ledelse bør ta det på alvor, særlig pastoren. Hver kirke har sin egen lederstruktur. Kirkens lederskap bør organiseres på en slik måte at de er ansvarlige overfor hverandre og til menigheten. I vår kirke, BM (Bayariin Medee), har vi et pastoralteam. Jeg håper at jeg lærer våre ledere opp slik at de igjen kan veilede, formane og tukte meg som en pastor i tilfelle jeg faller i synd uten å bekjenne dem og søke tilgivelse.
I hvilke situasjoner er det vanlig å bruke kirketukt i en mongolsk sammenheng?
Jo høyere ansvar du har i kirken, desto større påvirkning vil din synd påvirke menigheten. I mongolsk sammenheng er mange av de troende konvertitter og de er ofte uvitende med tanke på hva som er rett eller galt, eller har feil inntrykk av hva synd er. Så snart vi gir en person ansvar for en tjeneste i kirken, bør han også stå til ansvar for det livet han lever. De mest fremtredende problemene vi står overfor, er mye av de samme som resten av verden; penger og forhold mellom personer av motsatt kjønn.
Hvordan vurderer du hva som må gjøres i de ulike situasjonene?
Etter min erfaring er hvert tilfelle forskjellig og trenger forskjellig behandling, men ut ifra prinsipper. Vi vil ikke være passiv så snart vi vet at syndige handlinger blir utført. Hvis vi er tause om det, deltar vi i hans eller hennes synd. Vi slår fast at kirken ikke underbygger deres synd og ber dem komme med en tilståelse. Vi ber om tilståelse av hensyn til å bygge opp.
Vi forsøkte å praktisere bekjennelse foran hele menigheten (på søndagsmøtet), men vi hadde dårlig erfaringer med dette. Det er mange nyfrelste som vil bli fornærmet eller oppfordres til å være syndig (det ble en snublestein). Derfor vil vi gjøre tilståelsen så offentlig som mulig, men samtidig så trygg som mulig for personen, slik at oppbygningsprosessen blir i et trygt og kjærlig miljø.
Er det andre ting som særlig må vurderes når man praktiserer kirketukt?
Kirkens lederskap bør være på samme side i beslutningsprosessen. Noen ganger kan det ta to måneder, mens andre ganger bør det ta to år, avhengig av hvilken innflytelse personen har. Det er for å beskytte kirken og personen som er falt i synd. Oppfølgingsfasen er en utfordring i Mongolia. Jeg ønsker alltid å disippelgjøre og drive oppfølging med fokus på å bygge personen opp. Jeg burde ikke skremme personen vekk ved å formane, samtidig bør jeg sørge for at menigheten ikke blir fornærmet og støter ut vedkommende i den grad at han/henne ikke kan komme tilbake og tjene Herren.
Intervjuet ble originalt besvart på engelsk. Se den engelske teksten her: Kirketukt på mongolsk
