Av de store, kristne helligdagene er det jul, påske og pinse som er de historiske høydepunktene i kirkeåret. Ved disse tilfellene feirer vi at Gud vår Far ga oss sin enbårne sønn da Jesus Kristus ble født. Vi feirer at Guds sønn ga oss sitt liv, at han led, døde og stod opp igjen til påske og vi feirer gaven som Gud Den Hellige Ånd gir i dét han kaller oss til tro og oppholder oss gjennom Ord og Sakrament.
Disse høytidene er en av de steile frontene som kjempes mot kristne, av folk som ønsker å undergrave kristendommen. En del av det å undergrave kristendommen betyr å undergrave de påstandene som kristendommen hevder ut fra Bibelen. Bruken av den historiske liturgien i den verdensvide Kirke har vært brennpunktet i hvordan man har overført bibelsk doktrine til troslivet. Ved å diskreditere kirkens liturgiske praksis, forsøker kristendommens fiender å distrahere bibelsk undervisning og å svekke tilliten til Bibelens lære.
Dette er ikke et argument for at liturgisk praksis eller høytidstradisjoner må bli obligatoriske i noen slags lovtrelldom, men det er et forsøk på å sette søkelyset på innsatsen som disse gjør i å få oss til å miste tilliten til det kristne opphavet til kristne høytider, samt deres tradisjoner. Kirkens motstandere gjør en innsats for å skandalisere undervisningen om hvordan høytidene holdes og feires.
Hver eneste én av kristne høytidsdager er også påberopt av anti-kristne grupper. I grove trekk er det to forskjellige typer av innvendinger mot kristne helligdager: Den ene går på at datoen i seg selv er stjålet av førkristne eller hedenske kilder og den andre er at tradisjonene som holdes i hevd i dag er hentet fra førkristen eller hedensk opphav.
Datoen for å fastsette julen
La oss begynne med å se på tidfestingen av julefeiringen. Vi skal se på to tidlige dokumenter fra to forskjellige kirkefedre: Klemens av Alexandria og Hippolytus av Roma. Begge disse skrev omkring år 200 e.Kr. Begge daterte feiringen for Jesu’ fødsel til 25. desember på våre kalendere. Litt av det som kommer nå er litt teknisk og det må jeg bare beklage. Jeg tror imidlertid det er essensielt for leserne å ha tilgang til ressursene og argumentene sånn at de kan forstå hva som skjedde og korrigere unøyaktigheter med tanke på når julen ble feiret 25. desember for første gang.
Når ble julen først datert til 25. desember?
I de følgende avsnittene vil vi ikke redegjøre for når Jesu fødsel fant sted, men vi vil undersøke nærmere hvor og når Kirken begynte å knytte Jesu fødsel til 25. desember eller 6. januar.
Tradisjonen med å feire Jesu fødsel 25. desember eller 6. januar finner vi igjen i hele Europa, Afrika og Asia i oldkirken, og tradisjonen var konsistent. Det var en forskjell mellom den østlige, ortodokse retningen og vestkirken med tanke på hvilken dag som skulle vektlegges mest. Skulle den kristne kirken først og fremst feire Jesu fødsel 25. desember, da hans fødsel ble kunngjort til israelsfolket, eller 6. januar da de hedenske vismennene besøkte ham? Begge disse dagene feires i både øst- og vestkirken. Den øst-ortodokse kirken feirer 6. januar som Jesu dåp heller enn Hellige tre kongers dag, men begge dagene er basert på oldkirkens utregninger, basert på Bibelen, om at Jesus ble unnfanget om våren, ved fullmåne i den jødiske påskehøytiden.
Oldkirken markerte 25. mars som Maria budskapsdag men leksikonet "The old Catholic Encyclopedia" er upresist, det hevder at datoen er satt med utgangspunkt i de gamle julefeiringene.
Vi har bevis på det motsatte i tekster fra oldkirkefedrene. Om dette temaet har flere nyttige artikler blitt publisert. Andrew McGowans har skrevet en nyttig artikkel for Biblical Archaeology Review , kalt «How December 25 became Christmas» (krever innlogging), T.C. Schmidt har en artikkel her og Roger Pearse har en her.
Klemens av Alexandrias skrifter
Hvor tidlig koblet Kirken 25. desember til Kristi fødsel? Før år 200 e.Kr. hadde forskjellige kristne forfattere etablert flere ulike mulige datoer. Disse datoene var basert på en tradisjonell forståelse av når jorden var skapt, de bibelske tekstene, og noen veldig kompliserte utregninger som inkluderte både sol- og månekalendere fra ulike kulturer. Men i Klemens av Alexandrias verk Stromata, i tiden år 193-215 e.Kr., er følgende skrevet i Stromata 1.21.145-146:
Fra Kristi fødsel, derfor
Til Commodus’ død, er det alt i alt
194 år, 1 måned, 13 dager.
Og det er de som har fastsatt
Vår Frelsers genesis
Ikke kun på året
Men på dagen det skjedde
I Augustus’ tjueåttende år
På den 25. dagen i måneden pachon…
Og hans pasjon fastslås, med stor presisjon.
Enkelte sier den fant sted i det sekstende året til Tiberius,
På den 25. dagen i phamenoth,
Men andre sier det var den 25. dagen i pharmuthi
Og andre igjen sier
Det var den 19. dagen i pharmuthi at Frelseren led.
Ja sannelig, andre sier
At han kom til 24. eller 25. i måneden pharmuthi.
(Her kan du lese Stromata på gresk)
Den essensielle setningen er "Vår Frelsers genesis", altså begynnelse. Måneden pachon i den egyptiske kalenderen var den tiden som korresponderer med måneden mars i vår julianske kalender. Kristi opphav, eller unnfangelse den 25. i måneden pachon korresponderer da med 25. mars i vår kalender, og dermed har vi Kristi fødsel ni måneder senere – 25. desember etter vår kalender.
De tidlige kirkefedrene
Tibindsverket Ante-Nicene Fathers (ANF) som ble trykket i 1885 binder de tidlige kristne tenkerne sammen. Verket knytter særskilt sammen skriftene til kirkefedrene forut for kirkemøtet i Nikea i det fjerde århundre.
Kristi opphav eller unnfangelse på den 25. i pachon var den dagen som korresponderer med vår 25. mars. Feiringen av Kristi fødsel ville da skje ni måneder senere, 25. desember etter vår kalender. ANF 2:333 oversettes til «fødsel» snarere enn «unnfangelse». Oversettelsen av «genesis» til å bety unnfangelse er konsistent med Klements bruk av dette ordet i andre sammenhenger, for eksempel:
Derfor er det ikke jevnlig samkvem av foreldrene, men mottakelsen av det [såkornet] i morslivet som korresponderer med genesis. (Klement av Alexandria, Stromata 3.12.83.2)
Dette beviset fra Klement av Alexandria i Egypt hentyder sterkt at det fantes folk i Kirken som hadde tidfestet jul til 25. desember som datoen for Kristi fødsel allerede før han nedtegnet det.
Hippolytus av Romas skrifter
Et annet eksempel fra samme tidsperiode er Hippolytus av Roma (170-235). Kirkefader Hippolytus skrev om datoen for Kristi fødsel i sin kommentar om Daniel (seksjon 4.23.3) i årene mellom 202 og 211 e.Kr.
For vår Herres første legemlige advent,
Da han ble født i Betlehem,
hvilket skjedde åtte dager før
januar på kalenderen (altså 25. desember),
på den fjerde dagen i uken (onsdag),
mens Augustus regjerte
i sitt førtiandre år,
men fra Adam fem tusen
og fem hundre år.
Han led i sitt trettitredje år,
åtte dager før
april på kalenderen (25. mars),
på forberedelsesdagen
i Tiberius Cæsars femtende år.
(den greske teksten kan bli funnet i volum 9 i Mignes Patrologia Gracae)
Teksten av Hippolytus av Roma som dateres til slutten av det andre århundre, samme tidsperiode som Klement av Alexandria, beviser at kristne i Europa så vel som Afrika anerkjente 25. desember som datoen for Kristi fødsel.
Konklusjon
Det faktum at 25. desember hadde blitt etablert som datoen for Kristi fødsel allerede før utgangen av det andre århundret er essensielt for å tilbakevise påstander fra moderne kritikere som henviser til den hedenske julefeiringen (på engelsk: yule) eller den romerske Sol Invictus.
I tillegg kan man fordype seg i andre antikke kilder, som Julius Africanus (tidlig tohundretall), Efrem Syreren (ca år 306 til 373) og Johannes Khrysostomos (år 347 til 407).
Artikkelen ble først publisert her og er oversatt av Silje Kiil med godkjenning fra Steadfast Lutherans.
