Spørsmål: En av deres artikler om Bibelens troverdighet handler om at det er et historisk dokument skrevet av mennesker, og ikke et direkte diktat fra Gud. Greit nok, det forklarer de selvmotsigelsene som unektelig finnes i Bibelen. Spørsmålet er da: Hvis Gud elsker mennesket så høyt og ønsker at det skal bli frelst (eller hva man nå skal kalle det), ville det ikke da være en idè å sørge for at mennesket fikk ordentlig beskjed om hva budskapet er? Etter atskillige tusen år og utallige oversettelser til diverse språk, er feilkildene uendelige. Man kunne jo teoretisk tenke seg at det har falt ut et par bud i f.eks. den gresk-latinske oversettelsen. Er det ikke litt farlig å overlate fortellingen om menneskets frelse til mennesket? Spesielt når historien er spredt ut over rundt regnet 4000 år?
Svar: Takk for ditt skarpsindige spørsmål. Det er ikke så enkelt å svare på.
Jo, selvfølgelig har du rett i at Gud har valgt en risikabel vei. Med et fullt ferdig hellig skrift, uberørt av menneskehånd og dumpet ned fra himmelen, så vill Gud være hevet over en slik risiko. Da ville det ikke være mulig med noen misforståelser.
… men øh, ville det ikke være et par problemer med en slik modell også?
1 Ville ikke en slik Bibel nettopp vært umenneskelig? Noe av det som i alle fall gjør inntrykk på meg og mange andre bibellesere er jo at den har blitt til blant mennesker. Skrevet av kjempende, troende, lidende, protesterende, gråtende, jublende mennesker. Mennesker som kjenner til tvil og visshet, som selv er syndere som oss andre osv. Hvor kult ville det vært med en åndsbok, skrevet av engleforfattere.
2 Du ville fått et polert, harmonisk, feilfritt og gudommelig hellig skrift som ville banket alle dine spørsmål i hodet med en hammer, vri armen rundt på deg og tvinge deg til underkastelse. Men du ville ikke ha opplevd et ekte gudemenneske, Jesus fra Nasaret og hans tykkpannede, modige, selvrådige, kjærlige, smålige disipler invitere deg – et menneske- til å følge seg av egen fri vilje.
3 Jesu samtidige ville heller ikke godta Jesu måte å åpenbare seg på. De forlangte et bevis for å kunne slippe å tro. Slippe å omvende seg i frihet og slippe å leve i tillit til en kjærlig Gud. For å si det sånn: De kunne leve som muslimer (i den betydning at de bare kunne underkaste seg Gud uutgrunnelige majestet).
4 For øvrig er jeg tilsynelatende noe mer skeptisk en deg, når det gjelder menneskers villighet til å bøye seg for Gud. Du synes å anta at hvis Guds åpenbaring bare hadde kommet på en annen måte enn den han har valgt, SÅ ville mennesker gladelig bøye seg for det uomgjengelige…
… men det tror jeg helt ærlig ikke på. Jeg er overbevist om at vi alltid ville kunne finne noe å utsette på Guds frelsesplan og Guds åpenbaringsform. For det egentlige problem er (som NT uttrykker det) at ”kjødets natur er fiendskap mot Gud”. Og det behøver jeg ikke lete lenge eller vidt omkring for å finne eksempler på, det er helt og holdent bekreftet i min egen religiøse natur: Jeg finner ALLTID noe å irritere meg over.
Så når jeg likevel tror på Gud og Bibelen som Guds ord, så er det ikke fordi jeg ikke har tonnevis av protester mot Bibelen. Men jeg kan rett og slett ikke komme utenom Jesus fra Nasaret og jeg kan ikke komme utenom at Han var Guds sønn. Og jeg kan ikke forstå hvordan jeg skulle innrette meg for å vite bedre enn Guds sønn hvordan Gud er eller hvordan han burde ha åpenbart seg (eller hvordan Bibelen skulle være mer spiselig).
5 For øvrig har jo ikke Gud overlatt nedskrivingen til mennesker alene. Både profeter i det Gamle testamente og apostler i det Nye testamente har vært inspirert av Guds ånd. At han ikke har gitt dem en fullt ferdig tekst betyr jo ikke at han har overlatt den til menneskers forgodtbefinnende. ”For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd.”
I mine øyne har Guds åpenbaring snarere vært et kjærlighetens mirakel: Han har “drevet” mennesker, men uten å vri armen rundt på dem. Uten å slepe dem skrikende og sparkende inn i sitt Rike. Han har overbevist mennesker uten å ta dem med vold. Hans makt er ikke vold, men åpen kjærlighet som risikerer å bli avvist og forkastet.
Teksten er hente fra Jesusnet.dk og oversatt fra dansk av Kenneth Kiplesund.
