Den siste tiden har jeg blitt tatt med på en svært interessant reise gjennom tiden, tilbake til antikkens Nord-Afrika og de fire romerske provinsene Mauretania Tingintane, Mauritania Caeserientis, Numidia og Africa Proconsularis.
Det er Dagfinn Stærk som har skrevet boken. Han har bakgrunn som frikirkepastor, men har også gjort seg bemerket gjennom flere utgivelser av litteratur fra og om Oldkirken. Blant annet har han redigert serien Vitnesbyrd fra kirkefedrene som kom ut på Luther forlag for noen år siden.
Hovedinnhold
Boken er på 200 sider og består av 14 kapitler. Gjennom disse følger vi kirkens oppturer og nedturer, helt fra den første kjente rettssaken mot kristne martyrer i Kartago cirka rundt år 180 og fram til de siste sporene av kirken forsvinner rundt år 1500.
Kirken i Nord-Afrika ble særlig preget av tre store navn, nemlig Tertullian, Cyprian og Augustin. Det er derfor naturlig at boken dveler en del ved disse. Tertullian (ca. 160-220) er mest kjent for utsagnet «martyrene er kirkens såkorn» og nettopp han levde i en tid da forfølgelse ikke var noe ukjent fenomen.
Nettopp forfølgelse er et tema som får mye plass i denne boken. Kirken i Nord-Afrika var nemlig godt kjent med dette og det førte til mange brytninger. Et spørsmål som til og med splittet kirken var spørsmålet om hva man skulle gjøre med dem som falt fra under forfølgelsene, men som siden ønsket seg tilbake til kirken.
Dette spørsmålet ble så krevende at det splittet kirken og vi fikk de strenge donatistene som en utbrytergruppe som levde parallelt med den katolske kirken gjennom flere hundre år. De ville ikke ta frafalne til nåde og dyrket den «rene kirken» på en måte som gjorde at særlig Augustin kjempet hardt mot dem.
I tillegg til portrettene av kirkens store personligheter, får vi som lesere også glimt fra livet og tjenesten til personer som har fått en mindre prominent plass i kirkehistorien. Det, sammen med en rekke glimt fra kirkens hverdag, synes jeg bidrar til å gjøre boken enda mer interessant.
Boken slutter med et kapittel hvor forfatteren skisserer mulige grunner til at kirken forsvant. Han peker på splid og splittelse, statlige privilegier, manglende forankring i de punisk- og berbisktalende gruppene og få klostre.
I mine øyne er særlig det siste momentet svært interessant. For dersom vi sammenligner landene i Nord-Afrika, har de alle til felles at de ble erobret av islam på 600-tallet. Men i Egypt fantes en vital klosterbevegelse, noe som ikke fantes i områdene fra Tunisia og østover. I Egypt har den gamle koptiske kirken overlevet helt til i dag som en stor og livskraftig kirke, mens kirken altså døde ut i de vestlige delene av Nord-Afrika.
Steinene står igjen
Det skaper stor ettertanke å lese denne boken. Jeg har til daglig mitt arbeid i en misjonsorganisasjon som har vendt blikket mot Nord-Afrika og hører derfor med jevne mellomrom litt om kristendommens stilling og kår der. Det er lenge siden Tertullian sa «Nesten alle innbyggere i nesten alle byer er nemlig kristne». Nå står bare steinene igjen. Det er noe sårt over dette.
Anbefaling
Dette er en bok jeg likte svært godt å lese. Den er velskrevet og gir en god innføring i en side ved kirkehistorien jeg ikke kjenner så godt til. Enhver som er interessert i å vite mer om røttene til den kristne kirken, vil kunne lese denne boken med stort utbytte. Boken er også aktuell, fordi mange av problemstillingene kirken i Nord-Afrika måtte ta stilling til er like mye til stede i dag som da.
Boken kan kjøpes direkte fra hjemmesidene tilEfrem forlag.
Dersom du er interessert i å lese mer om temaet på foross.no, har Dagfinn Stærk selv skrevet en lesverdig artikkel som presenterer og oppsummerer viktige trekk fra boken.
