Det finnes en liten bok som ble skrevet i 1888 som heter «Alt for ingenting» av J. de Liefde. Jeg vil anbefale denne boken fordi den på en enkel måte formulerer det helt sentrale i vår kristne tro og samtidig utfordrer oss på hva det betyr å leve som kristen. Jeg skal gi en kort innføring i bokens hovedanliggende.
Boka handler om en nyutdannet prestestudent som heter Benjamin og hans onkel Adrian. Onkelen er også prest, men er i slutten av sin tjeneste. Benjamin har studert teologi og kommer tilbake med mye kunnskap. Han begynner å arbeide i en liten bygd sammen med sin onkel.
Det er spesielt én grunnleggende kunnskap onkel Adrian prøver å lære sin ivrige nevø, og dette handler om det mest sentrale i troen på Gud. Onkel Adrian formulerer det i setningen:
Dere har fått det for intet, så gi det også for intet.
På denne måten formulerer onkelen både evangeliet og den kristnes holdning til tjenesten. Han sier også at når man har mottatt det første følger det andre ut av dette.
Onkelen forklarer at «dere har fått det for intet» handler om to ting. Det første er alt det vi som mennesker har fått i livet av intet. Han sier:
Vi puster, lever, spiser og drikker, vi arbeider, og det lykkes for oss, vi tar imot og merker Guds velsignelse på alle kanter.
Det er mange ting, helt fra fødselen av, som bare blir gitt oss av Gud for intet. Han krever ikke betaling for at vi puster inn luften. Det er nåde.
Den andre tingen vi har fått av intet er Guds frelse for synderen. Onkel Adrian sier:
Gud sendte Jesus til en soning for verdens synd, han er blitt skyldofferet for de elendige, i ham fikk synden sin straff, i ham ble loven oppfylt og Guds rettferdighet fullendt… Disse skatter tilbyr han nå sine fortapte sønner, ja, sine fiender, og det som frie gaver av bare nåde, for intet, for at de skal bli reddet fra døden til livet.
Både det nødvendige for livet og frelsen er gitt oss av Gud for intet.
Benjamin blir nesten frustrert av denne gaven som blir gitt for intet. Skal ikke onkelen si noe om helliggjørelsen? «Det er da ikke Guds mening at vi skal stå ledige på torvet og glede oss over hans gaver, mens vi er uvirksomme,» utbryter han.
Det er da onkel Adrian forklarer andre del av setningen som lyder:
[…] så gi det også for intet.
Onkelen forklarer helliggjørelsen som en gave. Han sier at helliggjørelse er:
[…] å gi hele sitt hjerte, sin forstand, sin sjel og sitt legeme til Gud vår skaper. Men Gud vil at vi skal gi ham dette for intet, ikke som betaling for at vi har fått salighet.
Onkelen viser hvordan tjenesten ikke handler om å gjøre seg fortjent til Guds gunst, men at man tjener Gud for intet.
Denne enkle, evangeliske setningen onkel Adrian lærer oss blir prøvd ut i levd liv i boken. Det viser seg at det er lettere for den unge Benjamin å forstå setningen i hodet, enn å leve den ut i praksis. Igjen og igjen viser han hvor bundet han er av tanken om fortjeneste. Han viser hvor dypt det sitter i menneske at man skal gjøre seg fortjent til ting her i livet og at man ønsker fortjeneste for de tingene man gjør.
Det viser også hvordan Gud er annerledes enn oss mennesker og at hans nåde strider med det som ofte er naturlig for oss.
Jeg anbefaler boken og håper du lar deg utfordre.
Boken kan kjøpes her.