Spørsmål: Lignelsen om den uhederlige forvalteren (Luk 16:1-13) er komplett uforståelig for meg. Hva er det forvalteren gjør i vers 5-7 når han sier til sin herres skyldnere: “skriv femti” og “skriv åtti”? Hvorfor står det i vers 8 at Herren roste den uhederlige forvalteren? Hva mener Jesus med “Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.” (vers 9)?
Svar: Du er ikke den eneste som holder på å rive av seg håret over denne lignelsen. Noen påstår at andelen ferierende prester er bemerkelsesverdig høy akkurat den søndagen hvor dette er prekentekst…
Men jeg skal gjøre mitt beste:
“Kreativt” bokholdertriks
1
Det forvalteren gjør er å oppfordre sin herres skyldnere til å svindle med sine gjeldsbevis. Én skylder den rike mannen hundre fat olje. Forvalteren foreslår da at de sammen trikser med papirene og skriver gjelden ned til femti (selvfølgelig uten at den rike mannen vet om det). Så gjør han tilsvarende med alle den rike mannens skyldnere.
Forvalterens svindelnummer er altså ikke at han gjør seg selv rik, men at han gjør sin herres skyldnere rike. På den måten skaffer forvalteren seg venner blant sin herres handelspartnere. Så vil de ta imot ham i sine hjem når han mister stillingen sin. Sikkert dels av takknemlighet, dels som et slags press, ettersom de nå er medskyldige i å ha lurt herren hans for en viss del av eiendommen hans.
To forskjellige oversettelsesmuligheter
2
Vers 8 handler om et problem med oversettelser. Det er riktig at det står at “Herren ga den uhederlige forvaltere lovord”, men er det “herren” (altså den rike mannen) eller er det Herren (altså Jesus) som roser denne sniken?
Begge tolkninger er mulige. En tidligere oversettelse gjettet på at det var den rike mannen som roste den uhederlige forvalteren (fordi han åpenbart selv hadde vært en noe alternativ forretningsmann: “denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør”, det vil si at de kan sette pris på et fikst svindelnummer, selv om det går ut over dem selv). Den nåværende oversettelsen (på dansk, red.anm.) gjetter på at det er Jesus som roser den uhederlige forvalterens triks. (“denne verdens barn ordner seg “klokere” med hverandre enn lysets barn gjør”. Det vil si, de snyter og bedrar for å tjene på det).
Det er forskjell på bilder og lignelser
3
Men hvordan i all verden kan Jesus rose en svindel? For uansett hvordan man forstår vers 8, er det jo det Jesus gjør med hele lignelsen ved å skilde forvalteren som et forbilde for formaningen i vers 9!
Her må jeg ta et skritt til siden: Når vi leser Jesu lignelser, blander vi dem lett sammen med hans bruk av bilder. Men det er to helt forskjellige ting! Johannesevangeliet har for eksempel ingen lignelser, men mye bruk av bilder (for eksempel vintreet og grenene i kap. 15, livets brød i kap. 6 osv.). Bildene kan tolkes i mange detaljer, der alle har en symbolsk, åndelig betydning (grenene, treet, frukten, vingårdsbonden, rensingen av grenene osv.).
Men slik er det ikke med lignelsene! Lignelsene, slik vi kjenner dem for eksempel i Matteus 13, har som oftest bare ett poeng. Resten av detaljene i lignelsen må ikke tolkes og utlegges som om de har en åndelig betydning! Når Jesus for eksempel i Lukas 18 sammenligner det å be utrettelig til Gud med en enke som plager og plager en korrupt dommer, så er det kun ett poeng: Hold ut i bønnen! Man skal ikke begynne å legge ut om dommeren og hans urettferdighet som bilde på en korrupt, motvillig Gud eller noe slik.
Det finnes enkelte lignelser som har mer enn ett poeng: Lignelsen om ulike typer jord det blir sådd i, hvor Jesus selv ramser opp flere poeng, lignelsen om den fortapte sønn, som både handler om Guds ufattelige nåde, om omvendelsens vesen, om formaningen til å å glede seg med Gud over en omvendt synder osv. Disse er så detaljrike at de nesten ligner bruken av bilder, men strengt tatt er de likevel bare lignelser. (Rent teknisk sier man at lignelsen inneholder et skarpt skille mellom “bildenivået” og “virkelighetsnivået”. I bildene er det ikke noe skille mellom bildenivå og virkelighetsnivå. Ordene brukes rett og slett i en åndelige, billedlig betydning.)
Nok om det. Mitt poeng er bare at lignelsen om den uhederlige forvalteren bare har ett poeng: Dere skal også “skaff[e] dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt”. Det er ikke en formaning til å jukse eller svindle. Selve svindelen, den rike mannen, skyldnerne, hveten, oljen osv. er detaljer som bare betyr noe i fortellingen, men ikke i poenget. De skal ikke utlegges!
Vær gavmild
4
Men hva betyr så: “Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt”? Hva er Jesu poeng?
Det er forsåvidt veldig enkelt – kanskje såpass enkelt at mange fortolkere har vridd hjernen unødvendig for å gjøre det mer innviklet, dypt og åndelig enn det faktisk er! Jeg forstår det slik at vi skal bruke pengene våre (og selvfølgelig også alle de andre livsressursene våre) til å skaffe oss “venner” – selvfølgelig ikke ved å kjøpe folks vennskap med kule gaver, men ved å bruke pengene våre kjærlig og fornuftig til hjelp for Guds rike, til hjelp for de nødstilte. Vi skal være så gavmilde at det tyter ut av ørene på oss. Vi skal skaffe Guds rike mange venner! Blant annet ved å bruke mye penger i misjonens tjeneste.
For det som så skjer er det vidunderlige. Når denne verden og all dens mammon har forsvunnet, og vi kommer hjem til Gud på den nye jord, så vil det kanskje stå noen og ta imot oss – mennesker som vi gjorde til Guds venner ved å bruke pengene våre fornuftig og kjørlig. Altså på samme måte som forvalteren kunne forvente å bli tatt godt imot av sine nye venner når han måtte forlate sin herres tjeneste …
Pengene er aldri helt rene
Når Jesus kaller pengene for “den uhederlige mammon”, er det selvfølgelig ikke en godkjenning av at man kan tillate seg å være uhederlig for en god sak. Det er bare et litt vemodig uttrykk for at dersom man har å gjøre med denne verden og dens penger, kan man ikke ha fullstendig rene hender. Våre skattekroner går også til ukristelige og uakseptable formål, vår nåværende velstand stammer blant annet fra slavehandel, kolonier, fra 1800-tallets handel med blant annet England, som på sin side ble rik på opiumshandel. Danmark er med i utnyttelsen av den tredje verden (totalt sett går det fortsatt mer penger fra den fattige verden til den rike verden, eller motsatt) osv.
Formaning til ærlighet
5
Faktisk sikrer Jesus seg nettopp mot å bli misforstått ved at han, etter denne lille talen, kommer med en alvorlig formaning (vers 10-13) om å forvalte pengene ærlig og ikke lure og svindle, slik den uhederlige forvalteren gjorde.
6
Til slutt: Verset i Luk 16:9 er forøvrig et av de klareste tekstene i Bibelen om at vi virkelig skal være sammen med, og gjenkjenne, dem vi skal være sammen med på Den nye jord!
Teksten er hente fra Jesusnet.dk og oversatt fra dansk av Maria Hellestøl Reyes.
