I Matteus sin barndomsfortelling møter vi det store paradoks ved Jesu Kristi person. Paradokset er utømmelig, men vi kan gi noen eksempler: Gud ble menneske, herlighetens herre kom til jorden for å dø og Den allmektige ble et hjelpeløst lite barn. Dette paradoks beundrer vi hver advent og jul i kirkeåret. Her kommer en utleggelse av Matt 2:23 som forhåpentligvis kan berike deg inn mot høytiden.
Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer. Matt 2:23
Josef, Maria og Jesus hadde returnert fra Egypt til Israel og bosatt seg i Galilea, på et lite sted kalt Nasaret. I denne forbindelse skriver Matteus: «slik skulle ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer». Dette er et underlig «sitat» fra GT. For det finnes ikke noen tekst i GT som sier at Messias (eller noen andre) skulle kalles en nasareer! Likevel «siterer» Matteus profetene og sier at deres ord ble oppfylt da Josef, Maria og Jesus bosatte seg i Nasaret!
Blir du litt forvirret? Heldigvis har mange undersøkt dette før oss, la oss se på to populære tolkninger.
Den første tolkningen hevder at Nasaret hadde et dårlig rykte i Israel, og nasareere var uglesett blant folket. Det kan hende at byens dårlige rykte kom av at det levde hedninger i Nasaret som fikk innflytelse på jødisk moral og skikk. Vi har alle lest hva Natanael svarte den gang Filip ville vise ham Jesus fra Nasaret: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» (Joh 1:46). Jesus levde omtrent tretti år i denne byen og ble derfor kalt Jesus fra Nasaret.
Og med denne bakgrunnsinformasjon hevder tolkningen at Matteus ikke mener at profetene i GT har forutsagt at Messias skulle bo i Nasaret, men at han skulle være uglesett og omtalt på nedsettende vis – han skulle kalles en nasareer. Her er to
eksempler fra profetene (salmenes bok omtales som profetiske skrifter, se Matt 13:35):
Men jeg er en mark og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk. Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet… Sal 22:7-8
Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Jes 53:2-3
Kanskje ville Matteus minne sine lesere om profetenes vitnesbyrd om at mange skulle forakte Messias og anse ham for å være ubetydelig.
Den andre tolkningen av Matt 2:23 har en annen innfallsvinkel. I Jes 53:2-3 ovenfor, leser vi at Messias skal skyte opp som en spire og rotskudd. Navnet Nasaret er beslektet med det hebraiske ordet for spire. Vi har mange tekster i GT som omtaler Messias som en spire og hans frelse som noe som skal spire fram. La oss se på et eksempel:
En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. Jes 11:1
Messias omtales ved billedlige utrykk fra planteriket (sml lignelsene om Guds rike i Matt 13), en kvist og et skudd som skal spire fram fra Isais stubbe. Det kan være nyttig å forklare hva Isais stubbe betyr. Isai var far til kong David, og med ordene
«en kvist skal skyte opp fra Isais stubbe» menes det at det falne kongeriket i Israel igjen skal vokse fram.
Her skal vi merke oss bilde som brukes: Stubben fra et felt tre kan skyte nye kvister, men det tar tid før det blir et stort tre. Dette vet vi fra planteriket, og bildene brukt i teksten bygger på det. Matteus gjør et poeng ved bruk av ættetavlen til Jesus. Han stammer fra kong David og er tronarving til det gamle monarkiet.
Etter denne tolkningen forstår vi ordene «han skulle kalles en nasareer» dit hen at Jesus er den profetene har sagt skal spire fram og få kongemakten. Slik gikk det også med Jesu Kristi jordeliv. Det begynte i det små: født av jomfru Maria – pint under Pontius Pilatus – korsfestet, død og begravet.
«Men hvem har foraktet den lille begynnelses dag?» står det i Sak 4:10. Jesus Kristus stod opp fra de døde og bærer for alltid navnet kongenes konge og herrenes herre!
Synes du spire-tematikken i GT er spennende? Det er mer å utforske, slå gjerne opp: 2 Sam 23:5, Sal 72, Jes 4:2, 53:2, Jer 23:5, 33:14-16, Sak 3:9, 6:12-13.
I følge Matt 2:23 sa profetene at Messias skulle kalles en nasareer. Vil Matteus med dette forberede sine lesere på at folk skal forakte Jesus, slik nasareere ble uglesett? Eller ville Matteus gi sine lesere et referansepunkt til GT-tekster som kaster lys over hvem Jesus er? Er det mulig at Matteus mente å gjøre begge deler?
Det som i hvert fall er sikkert, er at alle GT-stedene vi har nevnt ovenfor har fått sin oppfyllelse i Jesus fra Nasaret. Nok en gang ser møter vi det utømmelige paradoks om Jesu Kristus:
Mennesker foraktet ham, men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn.
Folk skjulte sitt ansikt for ham, andre så hans herlighet, full av nåde og sannhet.
Mennesker skrek om ham «korsfest! korsfest!», andre ropte «Velsignet være han som kommer i Herrens navn!»
Mange avviste ham som jødenes konge, andre ba til ham: «Husk meg, når du kommer i ditt rike».
