Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor. Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus. Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg. Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg. Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. 1 Mos 15:1-6
Det ser ut til at Abrams indre var fylt av uro etter det som hadde skjedd i kongedalen (1 Mos 14) Det er klart at han kunne frykte at de kongene han hadde beseiret ville hevne seg og stille Abram overfor nye utfordringer. Også møtet med Melkisedek ga grunn til ettertanke.
Gud så at Abram kjempet med frykt og uro i hjertets indre og kommer til ham i et syn. Et syn betyr ofte i Skriften at Gud har til hensikt å formidle viktige sannheter – det er selve budskapet som er viktig:
- «Jeg er ditt skjold». Gud selv står som et mektig skjold mot alle dine fiender. Det er ingen grunn til frykt, Abram, så lenge du følger meg. Ordet om at Gud er et skjold møter vi flere ganger i Salmene til David. Jfr Salme 3:4, 18:3; 28:7 m.fl. Dette løftet gjelder også for oss i dag.
- «Din lønn skal være meget stor». Hva slags lønn er det Herren taler om her? Er det en påminning om de løftene Gud tidligere har gitt Abram? Abram hadde gitt avkall på krigsbytte som rettmessig tilfalt han – ja, han hadde sagt til kongen i Sodoma at han ikke ville ta så mye som en tråd eller en skorem av alt som tilhørte kongen i Sodoma så han ikke skulle si: «Jeg har gjort Abram rik.» (14:24). Gud lærer Abram å være tilfreds med Herren sin Gud og det Han gir av gaver og velsignelser.
For første gang snakker Abram direkte til Gud – dette er den første dialogen mellom Abram og Gud.
Abrams bekymring og dype smerte er at han går barnløs bort. Hva betyr alt det andre da? Hva betyr vel alt jeg har, når det er Elieser fra Damaskus som skal arve meg?
Elieser var Abrams meget betrodde forvalter – administrative rådgiver. Vi møter han senere, når Abram sender han for å hente en kone til sin sønn Isak hos sin egen slekt. (1 Mos 24)
Abram var en mann som levde i, på og av Guds løfter. Hver gang Gud gir Abram løfter – eller gjentar sine løfter – så kommer det som et svar på en bekymring, prøvelse eller krise i Abrams liv.
Abrams problem var at Sara er barnløs. Han selv er blitt 80 år +. Mulighetene for at Abram og Sarai skulle få barn var ikke lenger til stede. Hva mener du, Gud?
Dette er fjerde gangen at Gud gjentar løftet til Abram om at han skal bli et stort folk Jfr. 12:2; 12:7; 13:14-16.
Men NB! – nå gis det en viktig presisering: «den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg.» En av ditt eget kjøtt og blod!
Gå sammen med Abram når Gud leder ham utenfor (teltet) der i Mamre. Abram alene med Gud under den mektige Østens stjernehimmel.
«Se opp og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.»
Abram – som i Ur var en tilbeder av månen – kjente stjernehimmelen, men nå gis den en helt ny dimensjon for Abram. Han står der i taushet og undring overfor Den Høyeste Gud. «Slik skal din ætt bli!»
Abram tier – men Skriften taler og forkynner hva som skjer:
«Abram trodde på Herren og han regnet ham det til rettferdighet.1 Mos 15:6
Abram finner sin hvile – sin visshet i Guds ord og løfte. Abram stilles til ro og finner sin glede og trygghet i Guds eget Ord. Ord som Gud skjenker han som en ren gave. Abram TRODDE Gud.
Her møter vi et av de viktigste vers i hele vår Bibel. For her gis svaret på det viktigste av alle spørsmål: Hvordan kan et menneske komme i et rett forhold til Gud? Og svaret gis: Ved troen på Jesus Kristus!
Uttrykket «regne ti », «tilregning», er et uttrykk hentet fra regnskapslæren. Det betyr å overføre et «beløp» fra en konto til en annen.
Denne helt spesielle regneform – denne himmelske matematikk – møter vi i 3 forskjellige sammenhenger i Skriften:
- Det som skjedde i syndefallet. Da ble Adams fall – synd – «tilregnet» hver eneste skapning som har levd på jorden. (Rom 5:12-13). Fordi Adam syndet ble du og jeg også syndere.
- På korset blir Jesus Kristus, som ikke visste av synd, gjort til synd – tilregnet verdens synd – også din. (2 Kor 5:21; 1 Pet 2:24). Og som en tilregnet synder rammes han av syndens lønn som er døden.
- Idet et menneske kommer til tro på Jesus blir Jesu fullkomne rettferdighet tilregnet den som tror. (Rom 5:24-25; Jes 61:10)
Det er verdt å legge merke til at når Paulus skal illustrere rettferdiggjørelsen ved tro alene går han helt tilbake til Abraham og David (Rom 4). Det understreker at det i Skriften bare finnes én vei til frelse og evig liv, og det er ved troen på Jesus alene.
Videre lukker Paulus alle dører for at et menneske kan bli rettferdiggjort ved gjerninger. Det gjaldt så visst også Abraham. Han hadde absolutt ingenting å rose seg av for Gud. Alt i Abrahams liv har vi sett var Guds nådegjerning.
Det er dette det siktes til når vi omtaler Abraham som «de troendes far».
Jesus sier dette om Abraham:
Abraham deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg. Joh 8:56
Det betyr at Abram «kjente» evangeliet. Gud åpenbarte evangeliet om han som skulle komme i Abraham sin slekt og han trodde det.
På grunn av Jesus – hans død og hans oppstandelse – som Abraham gledet seg over erklæres Abram for rettferdig.
Resultatet for Abraham – og for alle andre som tror som Abraham – er at han tilregnes Jesu rettferdighet.
