Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet. Da sa Pilatus til ham: Svarer du ikke et ord? Hører du ikke hvor meget de vitner imot deg? Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg storlig. Men de tok sterkere i og sa: Han oppvigler folket, idet han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit. Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra GaIiIea, og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager. Matt 27:12-14; Luk 23:5-7
Du Guds lam, som bar mine synder, sett meg så jeg ser deg i dag slik du tålmodig bar dine fienders hat og din dommers feighet.
Når jeg fristes til å være hard i min dom, la meg da se deg som ikke skjelte igjen når du ble utskjelt og ikke truet når du led. Og når jeg fristes til motløshet over verdens urettferdighet, la meg da gi akt på deg som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere.
La meg se at din taushet taler sterkere enn løgnens rop og at ditt tålmod er en større seierskraft enn ondskapens raseri.
La meg se til jeg får tro for Lammets måte å stride på. La meg se til jeg hviler i Lammets seier.
Jeg trenger så til dette, for mitt kjød vil heller være løve enn lam. Det vil heller slå enn å bli slått, heller såre enn å bli såret, heller herske enn å tjene.
Du har jo sagt at ditt rikes seier skal vinnes på Lammets vei. “Jeg sender dere som sauer midt blant ulver,” sa du. Og slik seiret dine venner før – uten andre våpen enn Ordets sverd og Lammets vilje til å lide.
Men jeg er av naturen redd denne veien. Det merker jeg hver gang det blir spørsmål om å bøye seg, tåle ydmykelse, gi avkall på sin rett og i det hele lide noe for din skyld, Herre. Og jeg kjenner ikke mindre frykten for å gå Lammets vei hver gang jeg leser om den store trengsel som skal komme.
La meg derfor få se deg, du Guds lam, til du vinner din skikkelse i meg og til din seier fullkommes i meg.
