Strengere undervisning
Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. Matt 16:21–23
Stakkars Peter! Hvis han bare hadde tenkt over det han nettopp hadde innsett – at Jesus er Guds Sønn – ville han neppe ha sådd tvil om Jesu ord. Men nå begynte han å irettesette Messias! Men slikt gjør man ikke med Guds Sønn; han skal derimot respekteres, lyttes til, adlydes og tilbes.
Allikevel begynte Peter å kritisere Jesus. Hvorfor? Fordi det var helt umulig for Peter å akseptere Jesu ord om lidelse og kors. Ifølge Peters oppfatning av Messias var det rett og slett ikke plass til den tanken at Messias også skulle lide og dø. Slik sett var Peter på linje med datidens vanlige Messiasoppfatning om at Messias snart ville ta makten, beseire romerne og grunnlegge et stort og synlig Guds rike for Israel.
Jesus hadde tross alt vært fremgangsrik fram til nå: Han hadde utført mirakler, var populær blant folket og hadde oppnådd innflytelse.
Korsets vei
Men nå begynte Jesus å tale om sin egen lidelse og død, og det var absolutt ikke noe som passet inn i Peters teologi. Ikke desto mindre var det en vesentlig del av Jesu teologi. Det var jo derfor Jesus var kommet til verden for at han ved sin lidelse og død skulle frikjøpe seg et folk som gjennom å være hans etterfølgere også skulle gå korsets vei.
Jesu vei var korsets vei, og nå innbyr han oss til å slå følge med ham. Jesus sier til sine disipler:
Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Matt 16:24–25
Det finnes korsteologi og det finnes herlighetsteologi. Jesus, Paulus og Luther representerte alle korsteologien. Den består av budskapet om korset som kjernen i den kristne tro. Dessuten hører det med at hvis en kristen går på Guds viljes vei, vil han kunne oppleve lidelse og til og med forfølgelse.
Vi er ikke kalt til et liv i fremgang, men til trofasthet. Etter denne hendelsen i Matteusevangeliet minket Jesu undergjerninger drastisk i antall. Med raske skritt nærmet reisen seg Golgata, der Jesus til sist endte på korset for å bære hele menneskehetens synd.
Ble korsfestet og døde
Jesus kom til verden for å dø for vår skyld. Det er kjernen i evangeliet. Samtidig er det akkurat den delen av evangeliet som var aller vanskeligst for Peter og de andre disiplene å forstå. Peter ble forskrekket da Jesus fortalte disiplene at han skulle lide og dø. I Peters verden var det ikke plass for en lidende og døende Messias.
Jesu lidelse og død var imidlertid absolutt nødvendig for at vi skal kunne bli frelst. Uten Jesu endelige sonoffer for vår skyld ville vi vært absolutt og evig fortapt.
Teksten er et utdrag fra boken Bibelens røde trådav Leif Nummela.
