I 2021 feirer vi 250-årsjubileum for Hans Nielsen Hauges fødsel. Hvordan kan hans enorme og utrettelige samfunnsengasjement inspirere oss til å utgjøre en forskjell i dag?
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) ble født på gården Hauge i Rolvsøy, i nærheten av Fredrikstad, som nummer fem av ti søsken. Gjennom barne- og ungdomsårene var han en søkende sjel og ble nok av flere oppfattet som en grubler. Både faren og den lokale presten gav imidlertid den unge gutten tilgang til mye oppbyggelig litteratur, i hovedsak skrifter med en pietistisk kristendomsforståelse.
Åndelig gjennombrudd og kall
En aprildag i 1796 fikk Hauge et åndelig gjennombrudd som forandret hans liv for alltid. Mens han jobbet på gården hjemme og sang salmen «Jesus, din søte forening å smake», erfarte han det han selv beskriver som en guddommelig åpenbaring og et kall til å forkynne et budskap om frelse, omvendelse og åndelig frigjøring.
Straks startet han sin gjerning blant familie og venner. To av hans søstre ble sterkt berørt da de hørte budskapet han formidlet rett etter denne opplevelsen. Og de erfarte, på lik linje som Hauge, en dypere tro på Kristus og et rikere liv med Gud.
De neste årene vandret Hauge rundt i hele Norge, samtalte med mennesker, hjalp til med gårdsarbeid og forkynte på egne oppbyggelsessamlinger på gårdene han kom til.
Etter hvert som folk responderte på forkynnelsen hans, ble det etablert nye vennesamfunn mange steder i landet. De ble grepet av Hauges forkynnelse og det eksemplet hans viste gjennom livet han levde. Disse menneskene søkte så selv å være gode rollemodeller og bidra til positiv nærings- og samfunnsutvikling i sine lokalområder.
Forfatter og seriegründer
Ganske raskt etter det åndelige gjennombruddet i 1796 begynte Hauge å skrive bøker. Til sammen skrev han over 30 bøker og skrifter og disse fikk en enorm utbredelse, med et totalopplag på i hvert fall 150.000-200.000. Han var faktisk Norges mest leste forfatter i sin samtid.
Han skrev også flere hundre brev til venner rundt omkring i landet. Både bokproduksjonen og brevskrivningen var viktige bidrag til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet.
Dessuten ser vi av kildene at Hauge selv i løpet av få år startet eller restartet omtrent 30 bedrifter og var med på å etablere cirka 150 forretningsenheter sammen med sine venner og forretningspartnere. Gjennom disse virksomhetene bidro han, ifølge beregninger gjort av professorene Fritz Hodne og Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH), til å skape mellom 7.000 og 8.000 arbeidsplasser i perioden frem til 1828. Med en befolkning som på denne tiden var på om lag 900.000 innbyggere, er dette både imponerende og bemerkelsesverdig. Det gjør også Hauge til en av norgeshistoriens største og mest betydningsfulle seriegründere.
Vennesamfunnene han startet økte raskt i omfang og ble etter hvert til det vi i dag kjenner som den haugianske bevegelsen. De representerte en viktig rekrutteringsbase for de haugianske virksomhetene og dannet grunnlaget for den første folkebevegelsen i Norge.
De haugianske virksomhetene
Haugianerne var opptatt av å bygge virksomheter som ble drevet godt og som gikk med overskudd. Samtidig jobbet de for å realisere sosiale og samfunnsmessige mål som å bekjempe fattigdom, stimulere til økt lese- og skriveopplæring, samt å fremme likeverd. Sistnevnte skjedde blant annet ved å ansette mennesker med redusert funksjonsevne og innsette kvinnelige ledere, noe som var høyst uvanlig på denne tiden.
Haugianerne var primært motivert av å bidra til et bedre samfunn og være til nytte for andre. Dette var for dem en naturlig måte å leve ut troen sin på.
Samtidig så de ikke noe konflikt i å jobbe for å nå både finansielle og sosiale mål. Dette representerte heller, slike haugianerne så det, en mulighet til å bygge sunne virksomheter som bidro til noe positivt i samfunnet.
Denne tosidigheten finner vi også innenfor moderne fagområder som bedrifters samfunnsansvar og sosialt entreprenørskap. Noe av grunntanken her er å etablere og drifte økonomisk bærekraftige virksomheter, der hovedmotivasjonen gjerne er knyttet til å løse viktige sosiale eller samfunnsmessige problemer. Profitt sees her mer som et middel for å oppnå dette. Et eksempel på dette er Warby Parker, som donerer et par briller til noen som trenger det for hvert brillepar de selger.
De haugianske virksomhetenes todelte tilnærming, hvor de kombinerte finansielle og samfunnsbyggende mål, var faktisk toneangivende i flere norske lokalsamfunns oppfattelse av sunn næringsvirksomhet. Historikere som Knut Dørum ved Universitetet i Agder bruker begrepet «haugiansk kapitalisme» for å forklare dette fenomenet.
Så er det nok riktig å si at det haugianske samfunnsansvaret som vi har sett på her, så langt ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener i den historiske beskrivelsen av norsk næringsliv og samfunnsutvikling.
Utruste og utvikle andre
Hauge har blitt beskrevet som en menneskekjenner. Flere som møtte ham forteller om en varm og inderlig mann som gjorde et uforglemmelig inntrykk på dem.
Det er også mye som tyder på at han må ha hatt en helt egen evne til å se menneskers evner og potensial. Et eksempel som kan nevnes her er en ung mann som het Peter Joachim Møller (1793-1869). Han ble sendt til København for å ta utdannelse som farmasøyt og Hauge var med på å dekke kostandene til dette. Den unge mannen kjøpte og drev Svaneapoteket i Christiania og videreutviklet selskapet Lilleborg, som i dag er en del av Orkla. I 1854 lanserte han produktet «Møllers tran» som er en av Norges eldste og mest kjente merkevarer.
Et annet eksempel er Christopher Grøndahl. Han ble også sponset av Hauge og sendt til København. Han tok imidlertid en litt annen utdannelse enn Møller og ble boktrykker. Trykkeriet han startet, Grøndahl & Søn Forlag AS, ble etter hvert et stort og velkjent norsk forlag. Det ble på nittitallet kjøpt av Cappelen og er i dag en del av dette forlaget sin virksomhet.
Samfunnsengasjement og politikk
Vi vet at det i hvert fall var tre haugianere representert på Eidsvoll i 1814 i forbindelse med utarbeidelsen av Norges nye grunnlov. Det er tydelig at mange haugianere engasjerte seg politisk også i tiden etter unionsoppløsningen, både lokalt og nasjonalt. De videreførte det sterke engasjementet til Hauge når det gjaldt viktige saker som fattigdomsbekjempelse, folkeopplysning og likeverd. På Stortinget var de en del av bondeopposisjonen, som i en mannsalder ble ledet av haugianeren Ole Gabriel Ueland (1799-1870).
Ifølge undersøkelser gjort av professor Ola H. Grytten og førsteamanuensis emeritus Kjell Bjørn Minde var stortingshaugianerne forkjempere for en rekke reformer. Dette inkluderer en mer liberal næringspolitikk, en omfattende allmueskolereform, styrking av arbeidervelferd og avskaffelse av monopol og privilegier. Sistnevnte førte til økte/bedre muligheter for alle, også de som ikke var del av eliten.
Hva var drivkraften i Hauges samfunnsengasjement?
Flere forskere og forfattere har sett nærmere på Hauges motivasjon for samfunns- og næringsvirksomhet.
Andreas Aarflot har i sitt arbeid løftet frem det kristne forvalterperspektivet som sentralt for Hauges forståelse på dette området. Andre har pekt på Hauges personlighet, hans virke- og skapertrang, samt lederegenskaper som viktige drivkrefter, mens frihetskamp og protest mot den styrende eliten også har også blitt trukket frem. Flere av bedriftene var knyttet til bokproduksjonen til Hauge og ble startet fordi han møtte på begrensinger når det gjaldt papirproduksjon og bokbinding.
Forvalterperspektivet var imidlertid viktig for Hauge i hele hans tenking knyttet til samfunnsengasjement. Her er også kallstanken sentral. For Hauge inkluderte kallet hele livet, også områder som etablering av næringsvirksomhet, politikk og utdanning. Vi ser faktisk at han i et avisinnlegg, som er en respons på et innlegg hvor han har blitt kritisert for å starte industri og næring, at han sier følgende: «Mitt Kaldsbrev er at elske Gud og min Næste». Han så med andre ord dette som noe han var kalt til å gjøre og som en måte å leve ut troen sin på.
Dersom vi skal forstå Hauges samfunnsengasjement, må vi selvsagt se det i lys av troen hans og det kallet som drev ham. For Hauge var det å skape arbeidsplasser, utvikle lokalsamfunn og hjelpe mennesker ut av fattigdom og nød en måte å praktisere troen sin på. Dette gjaldt både engasjementet hans for å hjelpe enkeltmennesker og å starte nye bedrifter.
Motstand og forfølgelse
Til tross for det samfunnsnyttige engasjementet til Hauge, var det ikke alle som så på ham med blide øyne. Øvrigheten så på Hauge som en trussel, en farlig oppvigler som utfordret den etablerte samfunnsmodellen.
Han ble arrestert en rekke ganger for brudd på løsgjengerloven og konventikkelplakaten. Førstnevnte fastslo at man måtte ha pass for å reise rundt i landet og sistnevnte at man måtte ha prestens godkjennelse for å samles til oppbyggelse.
I 1804 ble Hauge arrestert igjen og satt ca. 10 år i fengsel uten dom og til dels under så dårlige forhold at helsen hans ble ødelagt. Etter at han slapp fri i 1814, fortsatte han med arbeidet sitt, men han var merket av fengselsoppholdet resten av livet. Norske myndigheter har hittil gjort svært lite for å rette opp i justismordet rettsaken mot Hauge og det etterfølgende fengselsoppholdet hans representerer.
Flere haugianere, spesielt de som virket som omreisende lekpredikanter, opplevde også å bli arrestert og utsatt for forfølgelse fra myndighetene. Det ble på mange måter sett på som en del av prisen å betale for å følge Kristus og noe de var villige til å utholde.
Myndighetene klarte dermed ikke å stoppe bevegelsen Hauge hadde igangsatt. Den vokste seg sterkere og fostret frem mange entreprenører og ledere som fulgte i Hauges fotspor. Haugianerne var kjent for sitt sterke samfunnsengasjement og involverte seg i viktige samfunnsområder som utdanning, velferd, næringsvirksomhet og politikk.
Hva innebærer dette for oss i dag?
Den haugianske bevegelsen har hatt stor betydning for Norge og her har vi kun sett på noen få eksempler av hva de bidro med. Jubileumsåret 2021, 250 år etter Hauges fødsel, er en god anledning til å løfte frem denne viktige delen av vår nasjonale arv og la haugianerne får den anerkjennelsen de fortjener.
Men minst like viktig er det at vi i dag faktisk lar oss inspirere av deres sterke samfunnsengasjement for å bygge et mer bærekraftig og inkluderende samfunn. Her er noen læringspunkter vi kan ta med oss i den sammenheng:
1 Troen er en ressurs, ikke et hinder, for positivt samfunnsengasjement
Både nestekjærlighet og forvalteransvar var viktig for haugianerne og er også sentralt i praktisering av kristen tro. Som troende og etterfølgere av Jesus har vi dermed et fantastisk utgangspunkt for et positivt og byggende samfunnsengasjement: Vi vil mennesker vel og ønsker å bidra til en bedre verden.
2 Kall og kristen tjeneste handler ikke bare om kirkens indre liv, men også om å engasjere seg i samfunnet
For Hauge inkluderte kallet både forkynnelse og næringsvirksomhet og begge deler var like «åndelig». Kirkens indre liv er selvsagt viktig, men som troende er vi også kalt til å utøve positiv innflytelse på samfunnet vi er en del av. Det blir vanskelig å gjøre om vi ikke er i berøring med samfunnet og ikke engasjerer oss i det som skjer «der ute».
3 Et positivt samfunnsengasjement kan vise troen i praksis
Haugianerne så det som naturlig å engasjere seg i sine lokalsamfunn og at dette var en måte å praktisere troen sin på. Et positivt samfunnsengasjement kan faktisk være med på å synliggjøre og demonstrere viktige aspekter ved kristen tro, gjennom handlinger motivert av kjærlighet og omsorg for andre. Dette kan igjen skape interesse for troen og åpne nye muligheter til å fortelle om hva vi står for.
Som vi har sett, kan vi lære mye av haugianernes positive samfunnsengasjement. De levde i en annen tid og var del av et annet samfunn. Men på samme måte som dem, kan vi i dag finne måter å leve ut troen vår på innenfor næringsliv, utdanning, politikk, samfunnsutvikling og mange andre samfunnsområder.
Hvordan kan troen demonstreres på din arbeidsplass og på de arenaene hvor du er engasjert? Finnes det for eksempel nye og kreative måter å uttrykke nestekjærlighet, forvalterskap, håp og visdom på? For Hauge og haugianerne var «Arbeyde og Tienestevillighed noget der skulle lyse» og det kan det være for oss også!
