Da Jesus hadde mettet mange tusen med en liten matpakke, ble han populær.
Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene. Joh 6,15
Jesus ville ikke være noen brødkonge.
24 Men da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.
Folket er forvirret, de finner ikke Jesus. Han hadde om natten gått på vannet, og ble videre med disiplene i båten til Kapernaum.
25 Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?
Det var fint at mange lette etter Jesus, helt til de fant ham. Likevel er veien lang fra begeistring til sann tro og etterfølgelse.
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette!
Jesus dropper all ære og popularitet, og stiller en skarp diagnose på folket: Dere er mer opptatt av mat og jordiske saker enn av tro og tegn. Med "tegn" mener Jesus ofte et symbol, et varsel om noe stort.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.
Jesus kom ofte inn på hvordan ordet "mat" burde bety mer enn legemlig føde. I en pause i samtalen med den samaritanske kvinnen sa han: "Jeg har mat å ete som dere ikke vet om!" Disiplene sa da seg imellom: "Kan noen ha brakt mat til ham?" Jesus sier til dem:
Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning. Joh 4,32-34
Til den samaritanske kvinnen talte Jesus om "levende vann":
… men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. Joh 4,14
28 De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
Jødene var ofte opptatt av om det var mulig å sammenfatte alle Moselovens hundrevis av bud i korte kjernesatser. Gamle rabbinske skrifter har mange slike gullkorn. Men her avslører Jesus den store forskjellen mellom seg og alle disse i selve vekslingen mellom entall og flertall: Jødene spurte etter hvilke "gjerninger" i flertall de skulle gjøre. Vi skal merke oss nøye Jesu svar:
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt.
Jesus kommer ikke med noen liste over et minimum av gode gjerninger. Han snur hele spørsmålet opp ned, og lar hendene våre synke. Tomhendt skal vi bli stående, passivisert, og motta troens gave.
En misjonær i Nord-Kenya fortalte om en gammel mann som alltid satt på torget og hørte på nytt. En evangelist kom ofte dit og forkynte om Jesus. Mannen lyttet. "Plutselig oppdaget jeg at jeg var blitt en kristen", sa han. Han hadde ikke gjort annet enn å høre.
30 De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du? 31 Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å ete.
Folket begynner å skjønne at Jesus er noe helt spesielt. Her ber de Jesus plassere seg selv i forhold til fortidens store helter fra GT. De knytter an til den mektige fortellingen om mannaen i ørkenen på Mose tid, fra 2. Mos 16,31-35.
32 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.
Først retter Jesus på deres måte å lese og forstå GT på. Det er ikke noen liten filleting Jesus tar tak i. Han vil ha frem at det var Gud, ikke Moses, som ga dem mannaen. Samtidig åpner Jesus fortellingen til sin egen tid og sin egen person. Han tar i bruk et nytt uttrykk om seg selv: Han er "brødet", det sanne brød, fra himmelen.
33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
Mannaen kom også direkte "ned fra himmelen". Det ble ikke kjøpt, ikke sådd, ikke fraktet dit. Gud selv var giveren. Jesus føyer til om seg selv som det sanne brød: Det "gir verden liv". Det kan man ikke si om noen filosof, lovlærer, forfatter eller vismann. Han kan gi innsikt, livshjelp, trøst og oppmuntring. Men bare Jesus kan "gi liv". I sin yppersteprestelige bønn sa Jesus:
Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Joh 17,3
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
Folket ser ut til å akseptere Jesu ord. I alle fall er de klare til å "smake", prøve.
35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.
Det er ikke småting Jesus sier om seg selv. Han lover ikke folk å komme med et lite "bidrag" eller et supplement. Han påstår at han selv er livets brød, i bestemt form entall. Det gir ingen mening å se på Jesus som en stor lærer, vismann eller religionsstifter, uten å ta ham på ramme alvor. Enten var han en løgner, siden han sa så store ting om seg selv. Eller så var han virkelig det han utga seg for.
36 Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.
Det ligger mye sårhet i Jesu ord. Det er mange slike i Johannesevangeliet:
Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. Joh 1,5
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Joh 1,11
Se også Joh 5,43.
Det er en lang vei å gå fra folkets spørsmål om hvilke gjerninger (flertall) de skulle gjøre (vers 28), til Jesu enkle svar: Ta imot livets brød! Gjerningene erstattes med tro, aktiviteten med passivitet, travle hender får hvile.
Denne artikkelen ble første gang publisert i 2016
