Sist torsdag feiret vi Kristi Himmelfartsdag. 40 dager etter påske forlot Jesus disiplene. Han ga dem misjonsbefalingen, og ba dem så om å vente til de ble utrustet med kraft fra det høye. Først da kunne misjonen begynne. Prekenteksten i dag handler om to ting. For det første om apostlenes ansvar for å fortelle om det de hadde sett og hørt, ved hjelp av Jesu talsmann som utrustet dem til denne oppgaven. Og for det andre om hva som kunne vente disiplene når de begynte sin misjonsgjerning. Derfor angår dagens evangelium oss som er samlet i Nøtterøy kirke i dag.
Vi har apostlenes vitnesbyrd samlet mellom to permer i nytestamentet vårt. Vi leser fra nytestamentet i hver gudstjeneste, og mange leser i det hjemme hver dag. I dag skal vi høre hvordan Jesus ga oss Det nye testamente. Idag er det vi som bærer videre den misjon som disiplene startet på. Derfor betyr det mye for oss hvordan Jesus forberedte dem som startet opp på pinsedag.
Prekentekst
Jesus talte til disiplene:
Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Dette har jeg sagt for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner Faderen eller meg. Dette har jeg sagt dere for at dere, når den tiden kommer, skal huske at jeg sa det. Joh 15:26-16:4a
Herre Jesus Kristus, vi ber deg om å åpne disse ordene for oss! Amen.
Apostlene
Også dere skal vitne, sa Jesus, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Disse 10 dagene mellom Kristi Himmelfartsdag og pinsen, er et sterkt vitnesbyrd for oss om hva nytestamentet egentlig er. Det er ikke bare de 11 apostlenes forsøk på å huske hva Jesus gjorde og sa. Han ba dem holde seg i Jerusalem til de ble ikledd kraft fra det høye.
Apostlene var ofte trege til å forstå hva Jesus ville, han hadde et svare strev med å forklare tingene for dem. Men det de hadde sett hadde de sett, de hadde hørt hadde de hørt.
I pinsen sendte Jesus Den Hellige Ånd, som skulle tale hans sak hos apostlene. Først da var de klare til å vitne. De apostoliske skrifter som er vårt nytestamente, er Den Hellige Ånds vitnesbyrd, båret frem gjennom mennesker som hadde vært sammen med Jesus fra begynnelsen av, og som var vitner om hans oppstandelse. Derfor begynner Johannes sitt første brev slik:
Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 1 Joh 1:1
Talsmannen
Den Hellige Ånd er Jesu TALSMANN hos apostlene:
Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men talsmannen, Den Hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14:25-26
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer sannhetens ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Joh 16:12-15
Det er ikke vanskelig å merke forandringen som skjedde på pinsedag. Den svake og feige Peter, som misforstod så ofte, står frem som et myndig vitne om Kristus. Dere bør unne dere å lese pinsetalen hans i 2 kapittel i Apostlenes gjerninger!
Jesus ga apostlene store fullmakter. Med Den Hellige Ånds hjelp, skulle de avgjøre hva som var synd og hva som var tillatt.
Igjen sa han til dem: “Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.” Så ån det han på dem og sa: “Ta imot Den Hellige ånd. Dersom dere til gir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.” Joh 20:21-23
Apostlenes betydning for oss
Apostlenes vitnesbyrd er Jesu gave til oss.
Det er han (Kristus) som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til vrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige (kristne) så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde. Ef 4:11-13
Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. Ef 2:20
Det er snart 2000 år siden apostlene skrev ned sitt vitnesbyrd. Og mye ser annerledes ut i verden i dag. På mange områder merker vi en kollisjon mellom det vi synes er rett og godt, og Guds bud.
Da stilles vår ydmykhet for Gud på prøve. Det er ikke lett å bøye seg for at Gud vet best, når vi synes at saken er helt klar. Det er ikke lett å innrømme at Guds kjærlighet er mer fullkommen enn vår kjærlighet når vi kjenner at medfølelsen vår er dyp og ekte. I all vår velmenthet, står vi i fare for å undervurdere Guds visdom og Guds kjærlighet:
Vi river ned tankebygninger, og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar en hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 2 Kor 10:4b-5
Guds bud og Jesu ord er en åpenbaring av Guds kjærlighet. De er ikke bare eksempler på hva apostlene trodde var uttrykk for Guds kjærlighet i den aktuelle situasjon.
Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, som jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Joh 15:10
Jesus svarte: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. Joh 14:23-24
Vår kjærlighetsevne trenger å bli opplyst og øvet så den åpner seg mot Jesu kjærlighet, og kan bære rettferdighets frukt.
Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus, Gud til pris og ære. Fil 1:9-11
Det er ikke mange som for alvor vil hevde at deres forstand eller kjærlighetsevne er bedre enn Bibelen. Men vi kan lett havne der likevel. Vi mennesker har en tendens til å ville trekke konklusjoner av det vi har lest. Det er risikabelt, fordi folk er svake for enkle konklusjoner. Hvis vi da til og med finner et bibelord å formulere konklusjonen med, høres resultatet veldig sant ut.
Det kan f eks være fristende å sette opp et vakkert ord om Gud som kjerneord: "Gud er lys og det finnes ikke mørke i ham." (1 Joh 1:5) Noen bruker dette ordet til å si at Gud ikke bryr seg om syndene våre lenger. Men hva med dem som syndene våre har gått ut over? Hva synes de om vår måte å bruke Bibelen på?
I dataspråket har de noe som heter "feed-back" Når de har analysert masse data, trekker de ut konklusjoner. For å sjekke om konklusjonene er holdbare, sender de dem gjennom alle dataene igjen, for å se om de er holdbare.
Når vi trekker konklusjoner utfra bibeltekstene, er det viktig å prøve konklusjonene, om de tåler å møte alle bibelens tekster. Konklusjoner er noe vi mennesker driver med. Bibelordene er Guds. Derfor er det viktig å si tydelig fra hva som er viktigst: Våre konklusjoner eller Guds bibelord.
Legg merke til dagens episteltekst hvor viktig det er å få understreket at det er Guds ord som skal være hovedsaken, at det er Guds styrke som må drive oss, og at det er Guds ære som er det viktigste:
Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen. 1 Pet 4:10-11
La oss være ivrige med å bruke Bibelen!
Vi trenger å oppmuntre hverandre til å bruke Bibelen, for det er mange som vil skremme oss fra det. Det er påfallende at både Peter og Paulus advarer oss mot å la oss skremme. Peter setter Sara opp som forbilde:
Hennes barn er dere nå blitt, dersom dere gjør hva godt er, og ikke lar dere skremme av noe. 1 Pet 3:6
Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! 1 Pet 3:14-15
La meg få høre at dere holder stand i en ånd og med samme sinn kjemper for troen på evangeliet, uten å la dere skremme av motstanderne på noen måte. Fil 1:27-28
I offentlig debatt er det mange slagord som brukes til å skremme oss fra å bruke Guds ord. Uansett hvor respektfullt en prøver å debattere, får en høre "De kristne slår hverandre i hodet med bibelord." Det er klart at det finnes unntak, men karakteristikken brukes uansett. Ingen vil vel ha et slikt rykte på seg, – og så lykkes folk i å skremme oss til taushet.
Slik må det ikke være!
La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte. Kol 3:16
Når noen havner i bibelmisbruk, er det nok fordi de plukker ut et knippe bibelord, som de selv synes henger sammen og gir god mening. Derfor skal vi ikke la oss vippe av pinnen av bibelsitater.
Da Jesus ble fristet i ørkenen, brukte djevelen bibelsitater på sin måte. Vi bruker jo uttrykket "som en viss mann leser Bibelen."
Men Jesus svarte: “Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.” Matt 4:7
Det bør bli en lidenskap for oss å få frem alle sidene av Bibelen La oss om og om igjen si til hverandre: "Det står også skrevet …"
Vi må ikke overlate Bibelen til dem som misbruker den. Det er klart at det kan være en risiko at enhver blar i sin egen bibel. Noen går seg vill, og kan føre andre vill. Men vi skal likevel ikke overlate Bibelen til ekspertene. Det en gave til menigheten at alle kan gå rett til Guds ord.
Et ideal for en menighet er jødene i Berøa som vi leser om i Apostlenes gjerninger. Hos dem finner vi et rett forhold mellom å lytte til forkynnelse og å søke bekreftelse i bibellesningen.
Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. Jødene der var mer høysinnet enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte. Apg 17:10-11
Forfølgelse
I den andre delen av prekenteksten forberedte Jesus disiplene på hva som ventet dem når de begynte sin misjonsgjerning:
De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud. Joh 16:2
Paulus var et eksempel på akkurat dette. I slutten av Apostlenes gjerninger ser han tilbake på sitt tidligere liv:
Jeg mente selv en gang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn. Apg 26:9
Er dette vår situasjon i dag?
Offentlige rettssaker og fengslinger av kristne har vi knapt hørt om i landet. Likevel har det vært ganske ubehagelig å være kristen i perioder. Men på få år har det skjedd voldsomme forandringer i kristendommens stilling i vårt. Vi har god grunn til å tale om GLASNOST i Norge også. Tenk bare på utviklingen i Dagbladet. Der var de i mange år på krigsstien bare de luktet kristenmanns blod. "Å bli hengt ut i Dagbladet" har vært en trussel for mange av oss prester. Men sist uke [1995, red.adm]ansatte de en redaktør som startet sin journalistkarriære i det kristelige dagbladet Dagen. En annen av sjefene i Dagbladet ble for få år siden hentet fra avisen Vårt Land. Han har hatt lederverv i KFUK/M. Det er langt igjen før Dagbladet blir et menighetsblad, men det er ikke vanskelig å merke en forandring.
På få år har den offentlige holdning til kristendommen svingt fra forfølgelse til respekt. – Respekt eller forfølgelse. – Det er klart at kristendommen oppleves forskjellig ettersom en opplever respekt eller foffølgelse. Og det på virker bibellesningen vår også.
I rolige tider finner vi frem til et knippe av vakre og snille bibelord:
Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for og mennesker. Luk 2:52
De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelpiassen; i hjemmene brøt de brø det, og de spiste med oppriktig og inderlig glede. De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten. Apg 2:46-47
Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står dere. Rom 12:18
La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Fil 4:5
For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Fil 4:8
Når en lever i gode og trygge forhold som kristen, da blir også kallet til omvendelse snilt og vakkert:
Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Rom 2:4
Vi har et inderlig ønske om å smile mennesker inn i Guds rike.
I tider med forfølgelse er det en annen krets av bibelord som blir mer aktuelle:
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. Matt 5:10-12
De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld. Apg 5:41
Og ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og piske dere i synagogene, og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de overgir dere til myndighetene, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men deres Fars ånd taler gjennom dere. Matt 10:17-20
Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Joh 15:18-20
Ve dere når alle taler vel om dere; for det samme gjorde fedrene med de falske profeter. Luk 6:26
Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 2 Tim 3:12
Dere troløse, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. Jak 4:4
I den snille varianten lød kallet til omvendelse slik:
Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Rom 2:4
Men vi trenger ikke gå langt for å finne et omvendelseskall som er tilpasset livets harde realiteter. I verset like etter lyder det:
Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom. Rom 2:5
HUSK!
Det er tre grunner til at vi ikke skal glemme forfølgelsestidene når de fleste av oss har gode dager:
1 I andre kirker opplever de i dag forfølgelse. De trenger vår forbønn og solidaritet.
2 Midt i blant oss er det mennesker som har en daglig kamp for å beholde kristentroen, – i familien, nabolaget, på arbeidsplassen og i klassen. De som må kjempe for å overleve som kristne midt mellom oss, må ikke sultefores med Bibelens trøst og styrke i forfølgelsen.
3 Vi har grunn til å la ordene om forfølgelse stå som en vibrerende påminnelse: Er grunnen til at vi blir så respektert for tiden, at vi har gjort hele kristendommen ufarlig?
Hva er så provoserende med kristendommen at det er blitt forfølgelser?
1 Det er klart at det er provoserende at det bare finnes én vei til frelse.
Jesus sier: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” Joh 14:6
2 Det er provoserende når noen sier at de er utvalgt.
Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. Joh 15:19
3 Det er provoserende når én bryter opp fra det livet han har levet sammen med andre.
Det er nok at dere i den tid som er gått1 har levd hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll, har drevet med forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg dere ikke lenger løper med dem ut i denne strøm av utskeielser, og de spotter dere. 1 Pet 4:3-4
4 At denne verden er midlertidig, er provoserende for den som investerer i den. Tenk bare på hvor mye tid vi bruker i hagen nå om dagen. Det er ikke noe hyggelig å få høre at hagene våre skal forgå sammen med jorda.
Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 2 Pet 3:10-13
5 Det er provoserende at det kommer et oppgjør, hvor alt skal frem i lyset:
Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 2 Pet 3:10
6 Det er provoserende at Herren en dag skal ta oppgjør med urettferdigheten på jorden:
Rik dommen deres råtner, og klærne blir møllspist; gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle rikdom. Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene roper høyt, og høstfolkenes nød rop har nådd fram til Herren Sebaot. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den uskyldige har dere dømt skyldig og drept, uten at noen gjør motstand. Jak 5:2-6
7 Det er provoserende for en statsmakt at det finnes en høyere autoritet for de kristne:
Men Peter og de andre apostiene svarte: “En skal lyde Gud mer enn mennesker.” Apg 5:29
Men Peter og Johannes svarte dem (Rådet): “Dere får selv avgjøre om det etter Guds vilje er rett å lyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.” Apg 4:19-20
Vær ikke forundret!
Peter skriver til menighetene at de ikke må være forundret når forfølgelsene kommer:
Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøve dere må igjennom, som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere kan ju ble av glede også når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salige er dere når dere blir Spottet for Kristi navns skyld; for Guds ånd, herlighetens ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller fordi han har gjort en urett mot andre. Men lider han fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn. 1 Pet 4:12-16
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
