I teksten tar Jesus et oppgjør med den tjeneren som roser seg av sin tjeneste. I stedet bør tjenere gjøre det som er pålagt og deretter si: «Vi er unyttige tjenere.»
Noen har sagt det slik: «Jeg tjener ikke for lønn eller takk, men av takk og kjærlighet. Min lønn er at jeg får lov å tjene.»
I dette ligger det en dyp sannhet som vi ofte overser. Vi tenker gjerne som i en av slagerne til et kjent kristenrockband fra 80-tallet: «I hope (ved tidens ende) to hear my Lord say ”Thanks for a job well done.”» Det som først og fremst kommer til å skje for den som følger Jesus inn i himmelen er at han kommer til å takke Jesus for «a job well done».
Dette gjelder ikke bare frelsen, men også tjenesten. «Takk at jeg også fikk ditt kall og skal få være med (i misjonstjenesten)» er en bedre sangstrofe. Takk for alt som du virket i livet mitt. Takk for den veksten du gav. Takk for at du fylte meg med din ånd og brukte meg som ditt redskap. Hvilken ære å få være Jesu Kristi tjener.
«Øk vår tro» ber disiplene i forkant av dagens tekst. Svaret de får viser at det ikke er troens størrelse det kommer an på, men hvem den retter seg imot. Hemmeligheten er at uten ham kan vi ingenting gjøre, men for Gud er alle ting mulig. Derfor er det Gud som skal roses og æres.
Retorisk spør Paulus (Rom 3:27): «Hvor er så vår ros?» Og han svarer selv «Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.» Ja nettopp ved troens lov. Troen på ham som er troens opphavsmann og fullender. (Heb 12:2) Troen på ham som virker både å ville og å virke etter hans gode behag.
Så er jeg da en unyttig tjener. Men Gud skje lov, i ham er jeg nyttig. Onesimus erfarte det slik. Den unyttige ble nyttig (Brevet til Filemon). All ære og takk til Gud, nå og i evigheten. Frelst av nåde, tjeneste av nåde, lønn i himlen av nåde. Alt av nåde. For ditt er riket og makten og æren i all evighet. Amen.
Denne teksten er tidligere trykket i bladet Utsyn som en kommentar til søndagens tekst.
