Pinlige sykdommer. En kveld da jeg zappet med fjernkontrollen på TVen, jeg var kanskje på vei ned mot kanalene med naturprogrammer, kom jeg over tittelen på et program: "Pinlige sykdommer". Min første tanke var: Du verden så mye rart man kan lage TV-program om. Men ved nærmere ettertanke ser jeg at det kanskje ikke er så rart. Det finnes nemlig en del sykdommer og plager som er forbundet med skam, som en helst ikke vil at andre skal vite noe om. Ikke minst sykdommer som har med den delen av kroppen som ligger nedenfor navlen. Noen av disse sykdommene kan være selvforskylte, andre ikke.
Hun hadde hatt blødninger i 12 år. Et slikt blodtap er en stor belastning for kroppen. Det fantes ikke blodoverføring på Jesu tid. Som en tilleggsbelastning ble hun rammet av lover om renhet og urenhet i jødedommen på denne tiden. Særlig alt som hadde med blod å gjøre var forbundet med strenge renselsesforskrifter. En kvinne som hadde blødninger var kultisk urein, utestengt fra gudstjenestefellesskap, og burde holde seg borte fra nærkontakt med andre. Hvis hun rørte ved andre mennesker ble også de kultisk ureine. Vi vet ikke om hun var gift, men blødningen gjorde i alle fall seksuelt samliv strengt forbudt etter jødisk tro. Hun hadde lidd mye under mange leger, hadde gått gjennom smertefulle behandlinger uten å bli frisk, og alle pengene var brukt opp.
Hva ville vi ha gjort i hennes situasjon, ville ikke vi også ha prøvd alt for å bli frisk?
Hun har hørt om Jesus, han helbreder syke, men så er det dette med blødningene da. En hellig mann, en rabbi, vil nok ikke utsette seg for hennes urenhet. Men hun legger en plan: Om jeg bare får røre ved en av duskene på kappen hans.... Her må jeg kanskje forklare litt hvordan Jesu kappe har sett ut. En from jødisk mann hadde dusker på kappen sin, som skulle minne om Guds bud. Dette står også beskrevet i Moseloven. Det var en slik dusk som hang og dinglet på kantene av kappen til Jesus hun rørte ved. Poenget var: Han vil sikkert bli sint hvis han vet at jeg rører ved ham, men det er folk rundt ham på alle kanter, og han merker jo ikke at noen rører ved en av kappeduskene.....
Kjære menighet. Denne kvinnen hadde sannsynligvis ingen grunn til å skamme seg over sykdommen. Men la meg innrømme noe: Jeg vet hva det er å skamme seg. Det hender at jeg skammer meg på grunn av noe jeg har sagt og gjort. Skyldfølelsen kan bli til skam, en følelse at jeg er feil, jeg er tilskitnet og urein. Når jeg skammer meg vil jeg helst holde meg unna nærkontakt med andre, jeg vil unngå å bli sett av nærgående blikk, jeg vil helst gå ubemerket i mengden.
Hun berører bare dusken på kappen, men Jesus merker den som kommer til ham med håp og tro i lengsel etter helbredelse. Han snur seg og ser og kvinnen blir avslørt. Så pinlig å bli sett, men også befriende. For han som ser kommer ikke bare med sannheten, men også med nåden. Hun åpner seg, forteller alt. Om sin sykdom, sin urenhet, sin fortvilelse, sitt håp og sin helbredelse, og hun får høre disse herlige ordene fylt av medlidenhet: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred. Du skal være fri for plagen din.
Noe liknende har også jeg opplevd når jeg har gått til en prest i det vi kaller skriftemålet, så ydmykende det er å sette ord på de syndene jeg skammer meg over. Men så fantastisk frigjørende å få høre. Dine synder er tilgitt. Fred være med deg!
Evangeliet i dag står ikke bare hos evangelisten Markus, men også hos Matteus og Lukas. Underfortellingene er ikke helt enkle å forholde seg til. Det kan av og til virke så lettvint med alle disse helbredelsene som vi leser at Jesus gjør. Det stemmer jo ikke helt med det vi erfarer. Også i Norge finnes det sykdommer som legene ikke kan helbrede. Det er mange som trygler og ber om helbredelse fra sykdom, hver eneste dag, som ikke opplever å bli bønnhørt. Kvinnen i dagens tekst ble frisk etter 12 år. Noen blir aldri friske og må dø av sykdom. Men jeg har også sett på nært hold, at mennesker som har kommet til Gud, med sin nød og fortvilelse, har blitt møtt, har opplevd et glimt av Jesus nådige blikk, selv på vei mot døden. Dagens tekst minner oss om å ikke gi opp å komme til Gud med vår nød.
Men det kan også være en annen grunn til at denne teksten ble den lest her i kirken, akkurat i dag, når du er her. Kan det være at Gud vil si noe til deg? I så fall kan det kanskje være noe slikt som dette: Hvor går du når alt ser håpløst ut, når det virker om om ingenting kan hjelpe? Og hvor går du med din skam og selvforakt? Når lengselen etter renhet og helhet kjennes som et sug i kroppen på deg? Bibelen sier at Jesus er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det. Våg å nærme deg Jesus! Åpne Bibelen din, kom til kirken igjen! La Guds Ord opplyse og avsløre deg. Og ta imot Guds tilgivelse og nåde. Frelseren på korset viser oss Gud. Han er ikke bare den høye og hellige dommer, han er også kommet nær, som vår frelser og bror, han ble gjort til synd for oss, han kom med vannet og blodet, som renser fra våre synder og gjør oss rene og klare for paradiset. Der skal det ikke være noen sykdom, sorg eller smerte, synd eller skam, og de rettferdige i Kristus skal stråle som solen.
Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Teksten er en tidligere holdt preken.
