Det kan være stor forskjell på hva vi ønsker oss og hva vi trenger. En to-åring kan ønske seg en brødkniv å leke med, men enhver mor vil nekte ham det. En fjorten-åring kan ønske seg en motorsykkel med hundre hestekrefter, men samfunnet nekter ham det.
Når Gud gir oss sin Sønn, og forklarer det med at han skal frelse oss fra våre synder, så sier det alt om vårt egentligste problem.
Guds diagnose for verden er klar fra søndagens tekst: Messias kom for å frelse oss fra våre synder.
Teksten før våre vers forteller at Josef hadde fått vite at Maria var gravid. Han overveide derfor å skille seg fra henne i stillhet. Siden Josef blir betegnet som ”rettferdig” skal det kanskje forstås som et forsøk på en skånsom behandling av Maria, uten unødig skandale.
Trolovelse var mer forpliktende enn våre forlovelser. Slektene var enige om giftemålet, men bruden bodde hjemme hos sine foreldre til dagen for bryllupet. De to skulle ikke leve sammen seksuelt før bryllupet.
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm
Hvem er ”Herrens engel”? Det står mye i Bibelen om engler. Vi leser om dem i 60 av Bibelens 66 bøker. Men de er aldri hovedpersoner. Svært ofte representerer de Gud, med ord eller handling.
”Herrens engel” (hebraisk Malak Jahvé), i entall, leser vi ofte om i GT. Flere steder taler han i første person som Gud selv. Flere kirkefedre mente at han måtte være Jesus selv (Ordet), siden han opptrådte med så stor autoritet.
Her i Matteus 1 og 2 leser vi fem steder om at Gud åpenbarer seg gjennom drømmer og engler: i 2:12 blir de vise menn varslet om å ta en annen vei hjem utenom Herodes; i 2:13 viser en engel Josef i drøm at han skal flykte til Egypt; i 2:19 viser en engel i drøm Josef at han vende hjem, og i 2:22 varsler Gud Josef i drøm at han skal dra til Galilea i stedet for Judea.
Noen kristne har også i dag mye å fortelle om visjoner og drømmer. Noen ganger kan en bli skeptisk til slikt, og spørre om det tar plassen fra Guds skrevne ord. For vi kan ta feil av hva som springe rut av våre egne tanker og hva som er Guds virkelige tale.
Samtidig er det virkelig mange som ble omvendt og senere ledet på en sunn måte gjennom Guds merkelige måter. Men alt slikt må kontinuerlig prøves på Guds ord.
og sa: Josef, Davids sønn!
Dette er uten tvil en ærefull tiltale. Av alt som kunne sies om snekkeren Josef fra Nasaret må dette være noe av det aller flotteste han kunne få høre.
Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg.
Her kalles Maria din ”hustru”, enda de bare var trolovet. Det viser hvor bindende trolovelser var. Vi legger merke til at Matteus forteller om Jesu unnfangelse og fødsel sett fra Josefs synspunkt, Lukas mer fra Marias side.
For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.
Vi har hatt 2000 år på å tenke gjennom Jesu opphav og jomfrufødselen. Men der og da må dette ha vært overveldende både for Maria og Josef.
Jomfrufødselen er også forklart hos Lukas i 1:35: ”Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.”
Det er nærliggende for oss å tenke at jomfrufødselen gjør at Jesus ikke fikk del i arvesynden. Men ingen bibeltekst kobler dirkete jomfrufødselen til Jesu syndfrihet.
Rent logisk skulle synden fremdeles ha kunnet nå Jesus gjennom Marias gener. Men her er vi over i menneskelige spekulasjoner. Den katolske kirke har på slikt grunnlag laget en rekke lærepunkt rundt Maria, med den følge at hun får en oppmerksomhet som i verste fall skygger for Jesus selv.
21 Hun skal føde en sønn,
Det er mange bebudelsesfortellinger i GT. Blant andre fikk Abraham og Sara bud om en sønn, slik også foreldrene til Moses og Samson fikk. Men fremfor alle disse tekstene ville nok Matteus helst at vi som lesere skal knytte an til Jes 7:14, som han siterer i v. 23: ”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.”
Immanuel betyr ”Gud med oss”, og der er mange ekko av det navnet hos Matteus, f.eks. (28:20): ”Se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende”.
og du skal gi ham navnet Jesus,
Engelen Gabriel hadde gitt Maria samme beskjed, i Luk 1:31: ”… og du skal gi ham navnet Jesus.", jfr. Luk 2:21.
”Jesus” var et vanlig jødisk navn, og er det samme, i grekisert form, som Josva i GT. Navnet betyr ”Herren frelser”, og det er nettopp poenget i den neste setningen:
for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
Mange av oss kan dette bibelverset utenat. Da hører vi hvor feil det ville være om det hadde stått: «for han skal frelse sitt folk fra romerne». Men slik ville vel de aller fleste der og da håpet det skulle bli. Teksten viser oss vårt aller dypeste problem.
Vi kan spørre oss: Var det dette vi ønsket oss? Joh 3:16 sier at Gud viste sin kjærlighet mot oss på den måten at han ga oss sin Sønn. Vi kunne spørre uærbødig tilbake: Var så det noe å gi oss, enda en munn å mette? Teksten svarer klart: ”han skal frelse sitt folk fra deres synder”.
Det hender at noen bruker ”snille” ord om synd. ”Våre nederlag” sier de. Noen tror ”synd” i Bibelen handler om å bomme på målet, som om vi traff en 9’er i stedet for blinken med 10.
Men synd i Bibelen stikker mye, mye dypere. Synd er opprør og krenkelse av Gud selv. Det er skivebom, eller feil skive; hele skuddretningen vår er så fordreid at vi må snu oss, ”omvende” oss.
”Den smale vei går midt utpå den brede, - bare i motsatt retning”, sier ofte studentene våre på Fjellhaug. Så er det ikke rart det blir noen frontkollisjoner i livet.
Det står ikke at han skal frelse andre fra deres synder, men sitt folk, oss, fra våre synder. Det er meg han ville frelse, mine synder han ville sone.
Men alles synder var med i Jesu oppgjør. Derfor misjon!
