Nå er det tid for å lese juleevangeliet. Juleevangeliet er som et rom i huset som vi åpener en gang i året. Vi går forsiktig inn, og så står det der alt sammen, like fint som i fjor: En julestall med krybbe og høy. Og når vi får lagt i ovnen og tørket litt støv og pusset sølvtøy og staker, kjenner vi at varmen kommer. I kirken vår har vi satt opp julestallen, med krybbe og stjerne. Jeg tror mange har tatt frem en julestall hjemme. Og noen har en stall som er så liten at den kan henge på juletreet. Den er så liten som et hjerterom.
I mange julesangene synger vi om et julerom som vi har inni oss. Vi varmer opp julerommet gjennom advent, med lys og konserter og julesanger. Vi setter juleblomstene opp i lyset. Det er akkurat som alle ordene er plantet inne i oss. Og når vi leser juleevangeliet, da åpner juleblomstene seg:
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel, fra vers 1:
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.
Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: “Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!”
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem. Luk 2:1-20
Slik lyder Herrens ord.
Når vi hører juleevangeliet, blir det liv i julerommet vi har inni oss: Jesusbarnet er der i krybben, Maria er der og Josef, hyrder og sauer, og gjennom et vindu i taket ser vi lyset fra englene som er på vei hjem.
Dette julerommet har vi inn i oss. Noen av oss har julerommet som det kjæreste rommet vi vet:
Den mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott! sang vi (Norsk Salmebok 45)
Jeg hørte en gang en historie om en mann i Polen. Han het Jitzak. Han hadde hørt om en stor skatt, og nå dro han inn til den store byen for å lete. Han prøvde å komme seg inn på slottet, for der måtte vel skatten være. Men foran slottet stod en skremmende vaktmann. Jitzak kom igjen dag etter dag, men vaktmannen var der alltid. Etter hvert ble vaktmannen vant med Jitzak, som kom så ofte, og hilste vennlig på ham. Da tok Jitzak mot til seg og spurte om vaktmannen hadde hørt om den store skatten. Joda, vaktmannen hadde hørt om den, og han hadde hørt at den lå under gulvet i kjøkkenet til en mann som het Jitzak. Da skyndte Jitzak seg hjem og lette på kjøkkenet sitt, og der fant han skatten. Den hadde ligget der hele tiden, hjemme hos ham selv!
Alle vi som kjenner juleevangeliet, og har det plantet inne i oss, vi har skatten hjemme hos oss selv, inne i oss, hvis vi bare finner den og åpner den. Vi kan trenge litt hjelp. Englene kan forklare det som vi ikke ser og forstår. Det barnet som ligger i krybben er en stor glede, sa englene, en glede for hele folket, en Frelser som er Kristus, Herren. Her er det nok for alle! Jeg vet ikke hva du er mest glad for?
- At gleden er for alle, da må den være for deg også?
- At det er verdens frelser som ligger i krybben?
- At han er Kristus, redningsmannen som alle venter på?
- At han er Herren, han som har fått all makt i himmelen og på jorden?
Begynn med det du kan begripe!
Jeg vet ikke hva gjeterne tenkte om engelen og opplevelsen de hadde der ute under nattehimmelen. Men de ville i hvert fall undersøke, og engelen hadde i hvert fall sagt at de skulle ha et tegn. Hvis de fant et barn i Betlehem, som var svøpt og lå i en krybbe, da kunne det ikke være bare innbilning! Og gjeterne gikk for å se om det stemte!
Gjeterne kom ikke til krybben bare for å beundre det lille barnet. «I dag er det født en frelser for dere!» sa engelen til gjeterne. Jeg er ganske sikker på at gjeterne fikk lov å løfte opp det lille barnet og holde det inntil seg, en etter en. Kanskje mumlet de inn i øret hans «I dag er denne gutten født for å være min frelser!» Og da Maria og Josef hørte hva gjeterne fortalte, ble de forbauset, og lurte på hva dette kunne bety. Og gjeterne fortalte alt engelen hadde sagt om barnet deres. De glemte det nok aldri. Hver gang de hentet høy og la i krybben til sauene, så kjente de igjen lukten fra julenatten. «Denne gutten er født til å være min frelser!»
Det er godt å være sammen og lese noe som vi nesten kan utenat alle sammen. Dette eier vi sammen og hver for oss. Og dette må vi ikke gå glipp av!
Jesus fikk flere brødre. En av dem het Jakob, og han har skrevet noe som passer akkurat på en julaften:
Ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler. Jak 1:21
Inne i oss har vi juleevangeliet. Juleevangeliet er plantet i oss. I dag når vi leser juleevangeliet, springer juleevangeliet ut som lysende juleblomster. Disse ordene har makt til å frelse våre sjeler! Den skatten må vi ikke gå glipp av.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
