Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 11. kapittel, fra vers 2:
[Døperen] Johannes, som satt i fengsel, fikk nå høre om alt det Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: “Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?” Jesus svarte: “Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg.” Etter at de var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: “Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som svaier i vinden? Nei! Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som bærer fine klær, er på kongenes slott. Hvorfor gikk dere da ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet! Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.” Matt 11,2-10
Slik lyder Herrens ord.
Jesus ropte ut en nådens år i jødeland, et år med amnesti for fangene, – at fanger skulle settes fri. Hvem er så han som sitter i en fengselscelle når det ropes ut et nåde-år i Jødeland? Hvem sitter i fengsel når Jesus går rundt og setter mennesker fri? Jo, det er døperen Johannes.
Det er som alle de gammeltestamentlige profetier samler seg til et sprakende vulkanutbrudd i døperen Johannes:
På den tid da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest der som hette Sakarja. En dag Sakarja gjorde tjeneste, viste en Herrens engel seg for ham. Sakarja ble forferdet ved synet, og frykt kom over ham. Men engelen sa til ham: “Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn. Din hustru Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født. For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke smake, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd. Mange i Israel skal han føre tilbake til Herren deres Gud. Han skal være forløper for Herren og ha samme ånd og kraft som [profeten] Elia, han skal vende fedrenes hjerter til barna og gi de ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel forberedt for Herren.” Luk 1:5, 8, 11-17
Jesus er ikke snau når han snakker om døperen Johannes:
Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Matt 11:11
Døperen Johannes stod frem som forløperen for Jesus. Han var et fritt menneske som talte fritt. Han snakket så direkte som bare et fritt menneske kan gjøre, både når han kalte folkemengden til omvendelse ute i ødemarken, og når han møtte kongen på hans slott. "Du har ingen rett til å gifte deg med din brors kone," sa han til kong Herodes. Og kongen satte Johannes i fengsel. Under en løssluppen fest skar de hodet av Johannes og bar det inn på et fat i festsalen. (Matt 14:1-12) En meningsløs avslutning av livet for Herrens budbærer!
Dermed er vi midt inne i livets realiteter. Enten det er du, med dine spenninger mellom det store og det hverdagslige, eller det er Johannes døperen med sitt mektige kall og sin ynkelige død.
Alle ting har en foranderlig lykke,
alle kan finne en sorg i sin barm.
Ofte er bryst under dyrebart smykke
tynget av sorger og hemmelig harm.
Alle har sitt,
stort eller litt,
himlen alene for sorgen er kvitt.
Norsk Salmebok 463 (Thomas Kingo 1681)
Det nagende spørsmål
Vi vet ikke helt hva som rørte seg i døperen Johannes, da han sendte disiplene av sted med sitt spørsmål: "Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?". Var den store profeten kommet inn i tvilens mørke der i fengselet? Eller fikk han rett og slett ikke Jesu oppførsel til å stemme med de gammeltestamentlige profetiene om Messias? Eller var det et forsøk på å overføre disiplene sine til Jesus, så han kunne overta opplæringen når Johannes døde?
Vi vet ikke 100%, – men vi gjør ingen skade med å lukke dørene opp for tvilere denne dagen. En uke før jul aner vi Johannes’ tvil, og en uke etter påske møter vi tvileren Thomas. Ja, selv på Kristi himmelfarts dag, da Jesus ga apostlene misjonsbefalingen, står det:
… da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham; men noen tvilte. Matt 28:17
Når Paulus skriver til Korintermenigheten om sine mange strabaser i Jesu tjeneste, så stikker tvilen frem hos ham også:
Brødre, vi vil at dere skal vite om det vonde vi måtte gjennomgå i Asia. Det var så tungt at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med tvilte på om vi kunne redde livet. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. 2 Kor 1:,8; 4:8-9
Det er så flott formulert at vi kan gå glipp av hvor dyrekjøpte disse erfaringene er. Frelsen er gratis, men den er ikke smertefri!
Og Judas, ikke Iskariot, formaner menigheten slik:
Dem som tviler, skal dere ha barmhjertighet med. Jud 1:22
Det er vel en fare for at vi som forkynner Guds ord, sulteforer menigheten med ord om tvilen, – i misforstått ønske om å stimulere det gode og troen. Og så kjenner den enkelte tviler seg så alene med tvilen. Er det bare jeg som tviler? Og presten kan jeg jo ikke gå til, han er jo yrkesforpliktet til å tro.
Kom du bare med tvilen din! Jeg tror ikke det er noen kristne som har unngått tvilens mørke sammen med troens lys. Tvilen er troens søster. Vi er bare så sjenerte for å snakke om den. Den sjenansen må vi bryte!
En prest i Tønsberg har gitt oss en salme å synge i tvilen:
Å Herre Krist, når tvilen siver
som høstkvelds mørke mot mitt sinn,
når tanken troens dødsdom skriver,
og frostvær slår i sjelen inn,
da, Herre, kom og vær meg nær,
tross all min tvil jeg har deg kjær.
Norsk salmebok 438 (Erling Tobiassen, 1893-1982)
Jesu svar
Jesus sendte svar tilbake til Johannes. Det var ikke argumenter Jesus kom med, men fakta:
“Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg.” Matt 11:4-6
Var Jesu svar til hjelp for døperen Johannes? Det står ikke noe om det. Men svaret er i hvert fall ganske håndgripelig. En tviler trenger ikke argumenter, dem har han altfor mange av, både for og imot. En tviler trenger noe å holde fast i.
Jesus siterte profetiene om Messias, og sendte melding til Johannes om at de nå var blitt virkelighet for alles øyne.
Men dagens tekst er ikke en rørende historie om hvordan alt løser seg for Johannes. Det ligger nemlig en skjult melding i svaret. Det er noe Jesus hopper over i profetien denne gangen. Da Jesus stod frem i Nasaret, siterte han profetien slik (1 s i a II):
Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Luk 4:18-19
Men til Johannes hopper Jesus over profetiene om at fanger skal få frihet og undertrykte settes fri! I stedet sier han: "Salig er den som ikke tar anstøt av meg." Det må man kalle hardhendt behandling! (Jfr Den kanaaneiske kvinne, Matt 15:21-28) Det ville ikke være det minste rart om Johannes tok anstøt av denne hilsenen.
Dette er tvilens realisme! Det gis ikke lettvinte løsninger. Men det går an å komme til Jesus med tvilen. Det er jo det Johannes gjør.
Han ber sine nærmeste om hjelp.
Han stiller sine spørsmål til Jesus.
Og han ble henvist til Bibelen.
Om Johannes døperen følte seg lettet og befridd for tvilen vet vi ikke. Men uansett tvilen hans og det grunnleggende spørsmålet han stilte til Jesus, får han en attest fra Jesus som i hvert fall gir full anerkjennelse. Om tvilen knuget Johannes, så ble han i hvert fall frelst!
Hvorfor må vi tvile?
Og så kan vi spørre: Hvorfor skal vi slite med denne tvilen? Kan det ha noen som helst hensikt at vi skal behøve å tvile? Er ikke tvilen bare en hindring i troen og tjenesten?
Noen av oss sliter slik med tvilen, at den skreller troen for all glede. Hvorfor må det være slik? – Vi finner ikke noe kjapt og greit svar på dette. Men vi har i hvert fall fått et forbilde av Johannes døperen:
Han ba sine nærmeste om hjelp.
Han stilte sine spørsmål til Jesus.
Og han ble henvist til Bibelen, – og den har vi alle tilgang til.
Det er Jesus som frelser oss, ikke troen vår
Det kan være at Gud lar oss beholde tvilen fordi vi er så selvopptatte. Vi kan komme til å tro at det er vår trosevne som frelser oss. Det er jo en tragisk forvrengning av kristendommen. Da vil kristendommen bare være for dem som er flinke nok til å tro.
Noen av dere kjenner kanskje til en predikant som het Per Nordsletten (1837-1923). Det er forresten han som har skrevet sangen "Vår store Gud gjør store under" (Sangboken 480). Per Nordsletten fikk en dag besøk av en ung mann, som ønsket å eie en sterk og sikker tro. Da sa Nordsletten: "Si meg en ting. På dommens dag. Hvis du da holder en sterk og sikker tro i den ene hånden, og holder Jesus i den andre hånden, hvilken hånd tror du da ville berge deg?"
Den frelsende tro er ikke den sterke, trygge tro, men den tro som henvender seg til frelseren.
Julen kan tine gammel tvil
Nå står vi foran julen. Varmen som brer seg mot oss fra julaften, har kanskje tint opp gammel tvil hos deg også. Det er ikke farlig om julen tiner opp gammel tvil, for det er rom og varme og kraft i julen til all din tvil, bare du går inn i julen med den:
Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!
Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.
Norsk Salmebok 52 (N. F. S. Grundtvig 1817)
Det er to ting jeg særlig vil si til deg som sliter med tvilen:
For det første: Det går an å tro selv om man tviler. Jesus blir ikke fornærmet om vi tviler. Legg merke til anerkjennelsen han ga til Johannes, tross hans nagende spørsmål.
Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.” Matt 11:10
Kanskje er døperen Johannes en budbærer og veirydder for deg, fordi du kjenner slektskap med hans nagende spørsmål.
Legg merke til salmen før og etter prekenen:
"tross all min tvil jeg har deg kjær"
"tross all min tvil, du har meg kjær"
Det andre er et ønske: Jeg ønsker for deg at du må oppleve å få et troens ord denne julen, – slik det står i Romerbrevet:
Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. Rom 10:8
Troens ord er deg nærmere enn du tror. Vi har juleevangeliet i vår munn og i vårt hjerte. Det ligger gode tider foran oss. Apostelen Jakob gir oss en spennende inngang til julen:
Ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler. Jak 1:21
Bønn:
Kjære Jesus! I dag åpner vi våre hjerter for deg, med vår tro og vår tvil. Vi ber særlig for de av oss som har et daglig slit med tvilen. Vi ber om din barmhjertighet!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
