Hvordan blir man en kristen? Og hva blir man når man blir en kristen?
- Å være en kristen er til å begynne med å ha Jesus med i livet vårt og ha ham med i det som vi er opptatt av.
- Men etter hvert blir det noe annet. Etter hvert er det ikke bare å ha Jesus med i det som vi er opptatt av, men å være med ham i det som han er opptatt av!
De fleste av oss er koblet sammen med Jesus fra vi var små. Foreldrene våre visste ikke noen bedre start å gi oss i livet, enn å ta oss med til kirken, bære oss til dåpen og koble oss sammen med den beste vennen et barn kan ha: Jesus. Vi har lært at «Jesus elsker alle barna». Kristendommen kalles barnas religion blant alle verdens religioner. For oss som er voksne er det et tegn på at Jesus vil være alles venn. Kan han være barnas venn, så kan han være alles venn.
Så har mange opplevd at han ikke bare er barnas venn. Han kan være fjortisers venn og tenåringers venn, og en venn når en begynner å ta ansvar for sitt eget liv og utdannelse og hva en skal bruke livet til. Ja, Jesus kan også være din gode venn når det begynner å glippe oppe i hodet, når du mister styringa og du blir trøtt av livet. Jesus er alltid like foran deg. Han har tråkket opp veien helt frem til det evige liv.
De fleste disiplene var tenåringer, og Jesus var bare halvparten så gammel som meg da han samlet disiplene. Jesus kan være både ungdommers venn og voksnes venn.
Det skjer noe når et menneske møter Jesus
Han er en som gjør inntrykk, en som kan hente frem det beste i deg, en som på en merkelig måte henter frem det originale i akkurat deg.
Hva blir man når man blir en kristen? Det er et spørsmål vi mennesker skal være veldig forsiktige med å svare på, fordi vi mennesker har så lett for å tenke i båser og i bokser. Gud har skapt oss seks milliarder mennesker forskjellig. Han har pønsket ut 60 milliarder forskjellige fingeravtrykk til oss! Jesus har vært med å forme hvert av dine ti fingeravtrykk! Og han mister ikke fantasien når vi blir hans venner. Tvert i mot! Sammen med Jesus kan vi bli så unike som vi er skapt til å være. Med bare én ting felles: Han vil gjøre oss gode!
Hvert møte med Jesus er forskjellig. Hjemme hos oss leser vi en bok som heter «Mestermøter». Det er en journalist som har levd seg inn i 100 menneskers møte med Jesus. 100 mennesker som vi leser om i Det nye testamente. Alle har sin forskjellige historie. Det skal godt gjøres å ikke kjenne seg igjen i en av dem, eller kanskje flere.
Vi har hørt fra Det gamle testamente om da Jesaja møtte Gud. Jesaja fikk en rystende opplevelse av den hellige Gud. Og nå skal jeg lese om to andre. Den ene blir Jesu venn på null komma svisj. Den andre er så skeptisk at han blir ganske frekk!
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det første kapittel, fra vers 43:
Jesus ville dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som det står skrevet om i Moseloven og hos profetene: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik!» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.» Joh 1:43-51
Vi har hørt Herrens ord.
Det var så enkelt for Filip
Jesus sa bare «Følg meg!» – og to vers etter er Filip i gang med å få med seg flere til Jesus. Kan det være så enkelt? Ja, nå står det at Filip var fra den samme byen som Peter og Andreas var fra. Kanskje han så Peter og Andreas på veien sammen med Jesus, og så tenkte han: «Ja, de kjenner jeg. Når de er med, så blir jeg med!» Hvis vi tenker etter, så tror jeg det er mange som er blitt kristne på den måten.
Det er morsomt å legge merke til Filip
Han er så ivrig. Og så tar han store ord i munnen. Den første han treffer på er en skikkelig nøtt. Natanael. Han sitter under et fikentre. Han virker henslengt og kritisk. Men Filip vil ha ham med. Han tar skikkelig sats og sier: «Vi har funnet ham som det står skrevet om i Moseloven og hos profetene: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
Jeg vet ikke hva du hadde sagt, hvis noen vekket deg midt i middagsluren, hvis han stod der irriterende opplagt og liksom kom med den store nyheten: «Vi har funnet ham som det står skrevet om i Moseloven og hos profetene: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
Kanskje ville du gjespet og klødd deg i hodet og sagt: «Ja, hva så?» Eller du hadde kanskje blitt sur og funnet på en drepende bemerkning: «Kan det komme noe godt fra Nasaret? Kan det komme noe godt fra Teiehøyden?»
En skulle trodd at Filip ble feid av banen med en så spydig bemerkning. Men Filip sier det lureste han kan si når noen er skeptisk. «Kom og se!» sa han. Og jammen ble Natanael med Filip!
Og hva skjedde da?
Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik!»
Hm. Jesus hører noe helt annet enn det vi hører. Jeg har bare lest spydigheter i det Natanael sier: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Men Jesus hører noe helt annet: «Der har vi en som vet at den som alle venter på ikke kommer fra Nasaret, men fra Betlehem.» – Vi som har hørt juleevangeliet hundre ganger, vi vet hvordan Jesus likevel ble født i Betlehem, selv om familien bodde i Nasaret. Jeg synes det er flott å lese hvordan Jesus møter Natanael. Han legger merke til ting hos Natanael, som andre ikke legger merke til.
Han kjenner Natanael før han har møtt ham, og han henter frem det beste i Natanael. Han henter frem det originale i akkurat Natanael! Og han vet hva han leter etter, for han har vært med å skape Natanael forskjellig fra Filip og Peter og Andreas, – og han ønsker ikke å forandre Natanael sånn at han blir som Filip eller Peter eller Andreas.
«Vær Harald!»
Jeg husker noe som faren min sa til meg, om igjen og om igjen. Han sa det når jeg skulle ut med vennene mine, når jeg reiste på speiderleir, og han sa det da jeg begynte på gymnaset. Han sa det da jeg reiste til Oslo for å studere, og han sa det da jeg ble innviet til prest. Til å begynne med syntes jeg det hørtes dumt ut. Han sa ikke: «Ha det bra!» eller «Nå må du oppføre deg skikkelig!» sånn som andre foreldre pleier å si. – Det han sa var: «Vær Harald!»
Nå skjønner jeg at han kjente meg bedre enn jeg trodde. «Vær Harald!» sa han. For han visste nok at jeg kom til å møte mange som jeg ville ligne, og at jeg ville bli lei meg fordi jeg ikke fikk det til!
Ikke nok med det!
Jesus kjente Natanael på forhånd. Og han fikk Natanael til å forstå at han satte pris på ham: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik!» Natanael ble overrumplet av Jesus, og sa at Jesus var akkurat den som både han og alle troende jøder lengtet etter: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!»
Historien kunne ha sluttet der. Nå hadde Natanael og Jesus møtt hverandre. Men Jesus hadde større planer med Filip og Peter og Andreas og Natanael enn bare å bli venner med dem:
«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus til Natanael. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.» Joh 1:50-51
Jeg vet ikke hvilke planer Jesus har med deg!
Det skjer noe når et menneske møter Jesus. Han er en som gjør inntrykk, en som kan hente frem det beste i deg, en som på en merkelig måte henter frem det originale i akkurat deg.
Hvordan blir man en kristen? Og hva blir man når man blir en kristen?
- Å være en kristen er til å begynne med å ha Jesus med i livet vårt og i det som vi er opptatt av.
- Men etter hvert blir det noe annet. Etter hvert er det ikke bare å ha Jesus med i det vi er opptatt av, men å være med ham i det som han er opptatt av!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
