Søndagens tekst er kort, klar og vanskelig. Det handler om falske profeter og vårt forhold til dem. Teksten er klar på at vi skal kjenne dem på frukten. Et godt tre bærer god frukt og et dårlig tre dårlig frukt. Derfor skal vi ikke være i tvil om hvem som er en falsk profet.
Men hvilken frukt er det snakk om? Hva er denne frukten som de falske profetene skal kjennes på? Er det kjødets åpenbare gjerninger – et umoralsk liv – ut fra Gal 5? Eller handler det om å ikke elske sine brødre ut fra 1 Joh 3? Én ting er sikkert. Det handler om veivisere som ligner Guds profeter men som leder inn på den brede vei (Matt 7:13) Det er alvorlig, men hva slags frukter er det vi skal se etter når vi skal avsløre disse?
Teksten nevner druer og fiken som frukter man ikke finner på tistler og tornebusker. De gode fruktene som jeg finner i hagen min vitner om gode trær. Trær som ikke skal hogges ned. Frukter og trær som i siste instans vitner om skaperen. Gud æres gjennom at god frukt blir båret frem. Men frukttrærne har også en annen funksjon. De forsyner oss med mat. De er altså nyttetrær. De er oss til gavn.
Tro om ikke det samme gjelder den åndelige frukten? For det første vil god åndelig frukt være Gud til ære. For det andre vil god åndelig frukt være mat for Guds barn.
I så fall peker det seg ut et særlig budskap i teksten. De falske profeter skal kjennes på at de ikke gir Gud æren og ikke serverer god åndelig mat i sin forkynnelse. Rett og sann forkynnelse fører til at Gud æres. Den eneste livgivende mat er forkynnelsen av Jesu stedfortredende død får våre synder. Denne maten får vi ikke hos de falske profeter. Æren tilkommer ikke Gud og korset kommer ikke i fokus. Derfor blir frukten videre også umoral og manglende kjærlighet (Gal 5 og 1 Joh 3)
Falske profeter i fåreklær skal avsløres ved at vi ser på deres frukt. Slik skal vi unngå å komme under deres innflytelse. I siste instans er det et livsviktig «vokt dere» teksten forkynner.
Denne teksten er tidligere trykket i bladet Utsyn som en kommentar til søndagens tekst.
