En skala
Det er plass til oss alle her i Guds hus, fordi vi alle er skapt av ham og fordi han vil at alle mennesker skal bli frelst. Vi kommer som vi er, og vi kommer fordi Gud vil oss noe.
I dag viser Lukas de to ytterpunktene på en skala av mennesker i Guds hus. På den ene siden av skalaen finner vi en hovmodig fariseer og på den andre siden av skalaen en mismodig toller. Mellom disse ytterpunktene tror jeg det er plass til alle slags mennesker, og deg og meg. Vi kommer som vi er.
Så langt er det harmonisk og fint. Her er det plass til alle, alt fra den hovmodige fariseeren til den mismodige tolleren. Vi kunne stanse her og bare snakke om dem som oppfører seg som fariseere. Det hadde blitt en politisk meget korrekt preken som ville gått rett inn i den norske folkesjela for tiden. Ingen liker hovmodige mennesker som stoler på seg selv og ser ned på andre. Man kan bli mistenksom når en bibeltekst blir så populær som dagens evangelietekst. Vi har flere slike ti-på-topp-tekster. For eksempel "Du skal ikke dømme!" eller "Heller ikke jeg fordømmer deg!". Vi skal være glade for at Bibelens fortellinger og modeller er blitt en del av den norske kulturen. Men det er god grunn til å være våkne når folk tar bibelord til inntekt for seg selv. Vi ser jo hvordan dagens tekst er vridd på i språket vårt. "Jeg er ikke av dem som slår seg for sitt bryst, og tenker at jeg er bedre enn andre," sier folk. Men det var jo ikke fariseeren som slo seg for sitt bryst. Det var tolleren som sto langt unna og ville ikke en gang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
Jesus sier noe viktig om fariseeren og tolleren og om deres forhold til hverandre, – den dagen og til alle tider. Selv to tusen år etterpå kjenner vi oss igjen i det Jesus sier. Men det var ikke bare de to i Guds-huset denne dagen. Gud var der. Derfor gikk både fariseeren og tolleren forandret ut av Guds-huset denne dagen! Fariseeren fikk sin dom. Tolleren fikk sin frikjennelse.
I dag er det vi som er i vårt Guds-hus. Vi er her med hverandre. Men Gud er også her. Derfor er det risikabelt å komme hit! Det skjer det noe med oss i Guds hus. Vi går også forandret ut av Guds-huset vårt denne dagen. Enten dømt eller frikjent! Guds mål er det samme både for fariseeren og tolleren: at de skal bli frelst. Og vi hører heldigvis om andre fariseere i Det nye testamente, fariseere som tok imot Guds nåde over sitt liv.
Guds mål med hver av oss er at vi skal gå frikjent ut av Teie kirke i dag. Alvoret i det Jesus sier om fariseeren og tolleren, er at begge kom til Guds-huset, men den ene spolerte sitt gode Guds-forhold! Vi er én flokk som går inn i Guds-huset vårt, og jeg håper det er bare en flokk som går ut også, at vi alle går ut rettferdige for Gud! Ingen kan se på oss hvem som tilhører den ene flokken eller den andre flokken. Men Jesus kan se det, og det er han som forteller historien, og det er han som en gang skal komme igjen for å dømme levende og døde.
Hva er det som er så farlig?
Hva er det som er så farlig med fariseeren? Han var tydelig et samfunnsgagnlig menneske: han svindlet ingen, han gjorde ikke urett og han brøt ikke ekteskapet, han fastet to ganger i uken og gav bort en tiendedel av alt han tjente.
Hva var det som var så skjebnesvangert at dette gode menneske ble diska på målstreken? – at han gikk dømt ut av Guds-huset? Ja, det er det helt avgjørende for oss å få vite i dag, så ikke vi – uten å vite det – går dømt ut fra Teie kirke i dag. For fariseeren trodde jo at alt var OK!
Jesus satte selvfølgelig pris på at fariseeren var så opptatt av å leve rett. Fariseeren svindlet ingen, han gjorde ikke urett og han brøt ikke ekteskapet, han fastet to ganger i uken og gav bort en tiendedel av alt han tjente. Jesus satte selvfølgelig pris på at mannen levde etter Guds bud. Det er jo gjennom de ti bud Gud holder denne verden sammen, og holder menneskelivet ved like.
Men det var noe som manglet, noe som diskvalifiserte ham, slik verdens hurtigste løper kan bli diskvalifisert, og slik verdens beste fotballspiller kan bli diskvalifisert, selv om ingen kan betvile at de er verdens beste! De vinner ikke likevel, fordi det er noe som diskvalifiserer dem.
Det som diskvalifiserte fariseeren, selv om han var et samfunnsgagnlig menneske, var dette: "Han stolte på at han selv var rettferdig. Han så ned på andre. Han satte seg selv høyt."
Hvordan kan vi unngå det?
Vi vil jo ikke gå dømt ut av Teie kirke! Vi vil gå frikjent ut av Teie kirke! Hva er det motsatte av å stole på sin egen rettferdighet? Hva er det motsatte av å se ned på andre? Og hva er det motsatte av å sette seg selv høyt?
Det motsatte av å stole på sin egen rettferdighet, det er å stole på Guds nåde. Det er å huske at vi er i Guds hus fordi han har invitert oss til å bli frelst, og at vi er blitt frelst ene og alene på grunn av hans kjærlighet og nåde. Paulus sa det slik:
Ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. 1 Kor 15:10
La oss gjenta det høyt sammen:
Ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. 1 Kor 15:10
Hva er det motsatte av å se ned på andre? Betyr det at jeg skal akseptere at mennesker svindler andre, at det ikke gjør noe om folk gjør urett, at de bryter ekteskapet, og at de ikke tar sine religiøse plikter alvorlig, og at de ikke deler det de tjener med andre? Nei, tolleren kalte seg selv en synder, og han gikk ut av Guds-huset som et annet menneske. Tolleren kom inn i Guds-huset som en synder, og gikk frikjent ut igjen. Han fikk ikke aksept, han fikk tilgivelse.
Det motsatte av å se ned på andre mennesker er ikke å akseptere alt de gjør. Men trenger jeg å like alle mennesker for å slippe igjennom hos Gud? Nei, jeg skal ikke late som jeg liker alle mennesker, men jeg må ville at alle mennesker skal bli frelst. Jeg må ville det Gud vil: at alle mennesker skal bli frelst. Hvis jeg ikke vil det Gud vil, går jeg bort fra Gud når jeg går ut av Teie kirke i dag. Hvis jeg ser ned på mennesker som gjør de syndene jeg selv ikke gjør, da er jeg uten kjærlighet til dem! Kjærligheten vil at syndere skal bli frelst. Hvis vi ikke vil at mennesker skal bli frelst, har vi ikke Guds Ånd i oss!
Hvis jeg bruker mennesker som sitter fast i sin ulykke, til å bekrefte vår ulikhet, slik at jeg føler meg bedre enn dem, – ja, da bruker jeg mennesker i stedet for å elske dem. Det kan spolere mitt evige liv. Så alvorlig er det!
Frekkhet eller freidighet
"Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne!" Det er Guds mål med deg og meg og med Teie menighet! Gud vil gi oss en freidighet som har grunnlag i hans kjærlighet, ikke i vår fortreffelighet. Det er forskjellen mellom freidighet og frekkhet. Fariseeren i tempelet møtte både Gud og tolleren med frekkhet, for han kom med sin fortreffelighet til tempelet. "Han stolte på at alt stod rett til med ham, og han så ned på andre."
Kanskje er det mange fariseere i kirken i dag, som trenger å slå seg for sitt bryst og si: Gud, vær meg synder nådig! Jeg ser ned på dem som sitter fast i sin ulykke, jeg bruker dem til å fremheve meg selv, jeg bruker mennesker i stedet for å elske dem så høyt at jeg ønsker at de skal bli frelst. Kjære Gud, se i nåde til meg, ta bort mitt harde, selvopptatte hjerte, og gi meg et nytt hjerte! Legg din kjærlighet inn i meg, så jeg kan elske min neste med din kjærlighet.
I kjærlighetens høysang i 1. Korinterbrev leser vi:
Jeg vil vise dere den vei som er den aller beste: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 1 Kor 12:31-13:1-7
Å ønske at mennesker skal bli frelst, det er Guds kjærlighet, og denne kjærligheten går det an å få lagt inn i hjertet sitt, som en Guds gave.
Toppen av skalaen
Jesus gav oss to ytterpunkter da han fortalte om fariseeren og tolleren. De representerer to ytterpunkter på skalaen av mennesker som samles i Guds-hus. På den ene siden den hovmodige og overmodige. På den andre siden av skalaen den mismodige. Et sted midt i mellom er det plass til hver av oss også. Men Jesus ønsker å løfte alle opp til toppen av skalaen, å gjøre oss frimodige! Å gi oss et fritt mot, et mot som er befridd for synd og mismot, et nytt mot som er befridd for selvopptatthet og nedlatenhet.
Jesus er kommet for å reise opp den som er nedbøyet i sin synd, og for å hente ned den som tråkker på andre. Og han vil gi oss en ny ånd, en ånd som er opptatt av synderes frelse. Målet er ikke at vi skal gå ut av kirken i dag med en kraftanstrengelse, men med Guds ånd, og med hans vilje lagt inn i vår personlighet.
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme inn i hans god plan for våre liv, her på jorden og i evigheten!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
