Det er historisk sus over tekstene denne søndagen! Profeten Jesaja får ord fra Gud som løfter opp igjen det som var jødefolkets mening:
Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet! Syng for Herren, for han har gjort storverk, la det kunngjøres over hele jorden! Jes 12:4-5
Og vi har lest fra åpningen av Efeserbrevet om Guds skjulte plan: Han har en frelsesplan som han fullfører i denne verden:
Å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord. I ham har også vi fått del i arven! Ef 1:9-11
Døperen Johannes står som en ruvende profet ved starten av Det nye testamente. Han peker på Jesus med den ene pekefingeren. Med den andre pekefingeren peker han utover hele verden og lar pekefingeren stanse – ved deg og ved meg.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det 1. kapittel fra vers 29:
Dagen etter ser Johannes Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg. Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden komme ned over ham som en due, og den ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn. Joh 1:29-34
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
«Se!» sa døperen Johannes. Han ropte til dem som stimlet rundt ham: «Se!» Så pekte han på Jesus og ba dem feste øynene på ham. Det er som den lange pekefingeren til Johannes stikker opp av teksten i dag også: «Se!» Og så presenterer døperen Johannes Jesus, og han gjør det med ord som løfter Jesus opp så han ikke bare angår dem som hørte ham. Jesus angår alle i hele verden, – han angår også oss som er samlet i Nøtterøy kirke 2000 år senere: «Se! Se der Guds lam som bærer verdens synd.» Verden – kosmos står det på gresk: det gjelder alle verdens mennesker. Verdens synd: Synd har vi alle vår del av, derfor gjelder det oss alle sammen.
Arvekonto
«I ham har også vi fått del i arven!» leste vi. Ef 1:11. Når vi får en arv, så forklares det ofte i et testamente hvem som får hva. Denne søndagen åpner vi testamentet og vi får vite hva som egentlig står inne på arvekontoen, og hva vi alle kan ta ut av frelse og tilgivelse, sammenheng og tilhørighet, utrustning og tjeneste og mening med livet.
Jeg hørte om en fattig, eldre enke fra den tiden da mange nordmenn vandret ut til Amerika og slo seg opp der borte. Sønnen hennes skrev stadig hjem, og hun leste opp brevene for naboene og fortalte stolt hvor bra det gikk med ham. Naboene syntes det var ille at sønnen lot moren sitte så trangt i det, når han selv hadde slik fremgang. Til slutt tok de mot til seg og spurte henne hvorfor han ikke hjalp henne. Nei, hun var så glad for brevene, og var i grunnen fornøyd med det. Men det var noe som var veldig rart. Han hadde sendt henne et bilde av presidenten der borte, og i neste brev hadde han sendt fem bilder, og etter hvert ble det hundrevis av bilder av presidenten. Hun skjønte ikke hva hun skulle med alle de bildene. Hun hadde bare samlet dem i en skuff. Hun hadde ikke fortalt det til noen, for hun følte seg så dum. – Naboene fikk da forklart henne at det var dollarsedler.
Hva vi har i Kristus
«I ham har også vi fått del i arven!» Vi trenger å få vite hva som står i testamentet, hva som står inne på arvekontoen, ellers blir den ikke til nytte for oss. Vi trenger å få vite hva vi kan ta ut av frelse og tilgivelse, sammenheng og tilhørighet, utrustning og tjeneste og mening med livet.
Døperen Johannes talte til et folk som hadde sterke tradisjoner og sterke forventninger. Folkets historiske hendelser og bilder ga mening og sprengkraft i ordene han brukte:
Guds lam…
… bærer verdens synd
Han var før meg.
Ånden kom ned over ham, og ble over ham.
Han skal døpe med Den Hellige Ånd.
Han er Guds Sønn!
Johannesdåpen og Jesu dåp
Døperen Johannes kom for å døpe med vann, men Jesus kom for å døpe med Den Hellige Ånd. Det er tydeligvis en viktig forskjell på dåpsseremonien som Johannes brukte, og dåpen som Jesus innførte.
Johannes kom som en forløper for Jesus. Mange trodde at Johannes var Messias, den Kristus som jødene ventet på. Men Johannes sa tydelig fra at han var bare en forløper. Johannes døpte med vann, en seremoni som var en bekjennelseshandling. Johannesdåpen var en forberedelsesdåp, en bekjennelseshandling. De som lot Johannes døpe dem bekjente: «Vi innrømmer at vi har synder på samvittigheten. Vi ønsker å bli vasket rene for våre synder, det viser vi ved å la Johannes øse vann over oss.»
Johannesdåpen betydde noe viktig den gangen. Det er det ikke vanskelig å forstå. Men la oss legge merke til forskjellen mellom Johannesdåpen og den kristne dåp! Johannes var tydelig på at den dåpen Jesus kom med, var noe mye mer enn en bekjennelseshandling.
Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild. Matt 3:11
I den kristne dåp settes dødsmerket på våre synder. Det skjedde også i Johannesdåpen. Men det skjer noe mer enn det i den kristne dåp. Vi reises opp av dåpsvannet ved Den Hellige Ånd. Vi blir født på ny til et liv med Kristus, vi føyes inn i Guds menighet, og vi knyttes sammen med hverandre til ett legeme. Derfor legger presten hånden på hodet til barnet og sier: «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet.»
Kristendom er ikke bare å bekjenne sine synder. Kristendom er å motta Den Hellige Ånd og bli født på ny. Jesus brukte også et annet uttrykk for det samme. Det kan kanskje være litt lettere å forstå. «Jeg vil ta bolig i dere,» sa han. I juletiden sang vi om det på en spesiell måte:
Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund,
at du er født herinne i hjertets dype grunn!
(Norsk Salmebok 45,8)
Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg,
og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se.
(Norsk Salmebok 5,7)
Den Hellige Ånds oppgave er å stråle Jesu personlighet inn i oss. Derfor gir det mening når vi snakker om å ha Jesus i hjertet, i sentrum av vår personlighet.
Jesus sa:
Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14:23
Det går an å vite og merke at jeg er født på ny, at jeg har fått Den Hellige Ånd og at Jesus har tatt bolig i meg.
Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. 2 Kor 13:5
Paulus regner det som mest sannsynlig at de merker at Jesus Kristus er i dem.
Vi trenger nye ord
Forskjellen mellom en bekjennelsesdåp og en dåp med Den Hellige Ånd kom med det Johannes pekte på: Se der Guds lam som bærer verdens synd. Se der Guds lam som løfter opp og bærer bort verdens synd. Jesus kom ikke for at vi skulle gå rundt og føle oss dømt på grunn av våre synder. Han kom for å sette oss fri fra våre synder. Han kom med sin skapende Hellige Ånd for å gi oss et nytt hjerte!
Jeg tror at de fleste av oss har gjort erfaringer med dette. Men jeg tror vi er fattige på ord å sette på våre kristne erfaringer. Salmene jeg siterte hadde ord å sette på dem. Kanskje ville vi velge andre ord i dag, men vi trenger i hvert fall ord for vår egen del, og vi trenger ord for å kunne dele erfaringer med andre. Men vi trenger også en kultur for å snakke med hverandre om åndelige erfaringer.
Kanskje er vi redde for hverandre. Jeg merker i hvert fall at når noen drister seg til å si noe om sine åndelige erfaringer, så begynner de med å forsikre om at det ikke er for å skryte: «Det er ikke det at jeg er så from, men…»
Vi trenger å gi hverandre frimodighet til å dele åndelige erfaringer!
Universelt
De siste ordene til døperen Johannes er også med å knytte denne teksten inn i Nøtterøy kirke i dag: «Jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.»
Jesus er ikke bare en interesse for spesielt interesserte, for dem med særlige religiøse og moralske anlegg. Han hører ikke bare med i frelsen for alle som finner ut at de ønsker å bli frelst. Hans fingre berører hvert eneste menneske, enten de banner eller ber, og uansett hvem de ber til. Han er ikke fremmed for noe menneske i hele verden. Slik leste vi om ham på første juledag:
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud…. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. Joh 1:1, 10-12
Mysterium og misjon
Det er mye vi kan hente ut av den arven som vi har del i når vi hører Kristus til. Men arven rommer enda mer. Døperen sier noe mystisk midt i denne teksten:
Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg. Joh 1:30
Det er mye som er forståelig med Jesus. Han gjør til og med Gud forståelig for oss, så vi kan tro at vi er Guds barn. Men samtidig sprenger Jesus alle grenser for vår forstand. Han var til før verdens grunnvoll ble lagt. (Åp 3:7; Ordspr 8:27-30)
Jesus kan ta bolig i våre hjerter og tanker, men han er alltid større enn våre hjerter og tanker. (1 Joh 3:20) Noen sier: «Jeg kan ikke tro det jeg ikke forstår!» Men mange vil nok heller si: «Jeg kan ikke tro på en Gud som er så liten at jeg får plass til i tankene mine!»
Jesus bærer alt med sitt mektige ord. (Heb 1:3)
En dag kommer han igjen for å dømme levende og døde. (Fil 2:9-11)
Han har med alt og alle å gjøre, og skal en dag kalle alle til regnskap.
Derfor kunne han si med myndighet, da han for opp til himmelen:
Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28:18-20
Hvis vi skal beholde evangeliet må vi gi det videre, både i vårt nærmiljø og ut til stadig nye folkeslag. Vi kan ikke beholde evangeliet hvis vi ikke gir det videre! La evangelieformidling bli et brennende anliggende for oss i det året som ligger foran oss, i menigheten, i hjemmene våre og i nabolaget!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
