Bibelen slår fast at mennesket er både ånd, sjel og legeme:
Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 1. Tess 5:23
1. Menneskelig og åndelig kunnskap
a) Den menneskelige fornuft og den vitenskapelige forskning og erfaring arbeider med konkrete beskrivelser av denne verdens jordiske realiteter. Alle tekniske og medisinske og strukturelle framskritt er resultat av slikt intelligent og systematisk arbeid. Likeså den stadig utvidede erobring av utenomjordiske planeter.
Kunnskapen om alt som hører Guds rike til, ligger derimot utenfor naturvitenskapens område. Her er det Guds kunnskap og visdom som råder, og den kan bare gjøres kjent for mennesker ved Guds egen åpenbaring, gjennom Bibelen Guds Ord og ved Guds hellige Ånd.
Guds visdom gir oss også den dypere forståelse av denne verdens virkelighet—en forståelse som vitenskapen er ute av stand til å gripe. Et materialistisk menneske tar ikke imot slik åndelig kunnskap—For ham er det en dårskap (1.Kor 2:10-14). Den materialistiske kunnskap kan føre mennesket til månen—stabbende omkring i romdrakt og med medbrakt surstoff. Guds visdom og sannhet kan føre mennesket like inn i Guds himmel—slik han står og går.
b) Vitenskapens tidsoppfatning og Guds tid. Menneskets tidsorientering baseres på den synlige solens gang, og astronomisk vitenskap kan si masse om solens og månens gang. Guds forhold til tid er noe helt annet. Prøver man å vurdere Guds dager ut fra solen og månen, vil det skjære seg fullstendig.
Den pågående diskusjon om verdens skapelse er utslag av denne begreps-forvirring: Allerede første side i Bibelen gir oss grunnlaget for denne motsetning: Gud skapte allerede før den første dag, og fortsatte de påfølgende dager. Gud kalte de første to dagene for «dager», og det gjorde Han før Han skapte menneskenes tidsdefinerende astronomiske fenomener—solen og månen. De skapte Han på sin 3. dag, og Han sa at dette var menneskenes tegn som fastsatte (deres) tider og dager og år (1.Mos 1:14,16)
Guds «dager» og Guds «kalender» er altså noe ganske annet enn våre menneskelige dager og menneskelige kalender. Å vurdere skapelsen på Guds 7 dager, ut fra den menneskelige dagskalender, blir derfor helt håpløst og totalt forvirrende.
For som himmelen er høyere enn jorden,slik er Mine veier høyere enn deres veier , og Mine tanker høyere enn deres tanker. Jes 55:9
2. Menneskets kropp og sjel
a) Kroppen. Den er utførlig beskrevet gjennom den medisinske vitenskapelige forskning og erfaring. Til stor nytte for alle. Selv om mennesket ikke kjenner til alle kroppens hemmeligheter, så vet alle hva kroppen er.
b) Sjelen. Medisinsk psykiatrisk-psykologisk kunnskap gir mye informasjon om sjelen. Den rommer fornuften og intelligensen, følelseslivet og viljelivet. Bevisst og ubevisst. Sjelen representerer menneskets personlighet, med evner og talenter og interesser og spesielle personlige karakteregenskaper.
Vitenskapen ser personligheten som menneskets «jeg». Det er med sjelens personlige vilje vi velger å si ja til Jesus, etter at Gud har gitt oss troens visshet i vår ånd.
3. Menneskets ånd
Den materialistiske vitenskap har ingen kunnskap om menneskets ånd — eller om den åndelige virkelighet. Derfor har medisinen og psykiatrien og psykologien ingen faglig autoritet på dette området.
En del kristne er engstelig for at psykiatrien skal kunne «avsløre» troen som en illusjon, og slik ødelegge Gudslivet. Det er feil. Men det som eventuelt avdekkes, kan være psykologisk problematikk som fordreier og preger troen. I så fall kan terapi rense dette vekk, slik at troen kan være det den er. Bare Guds Ord og Guds Ånd kan gi kunnskap om menneskets gjenfødte ånd. Det dreier seg om åndelig kunnskap — ikke jordisk kunnskap.
I Guds perspektiv er menneskets ånd dets dypeste «jeg», den sanne identitet. Motsetningen til fornuftkunnskap er ikke følelsesopplevelser, men åndskunnskap ved ånden.
4. Hva sier Guds Ord om menneskets ånd.
Menneskets samfunn med Gud i Kristus, skjer ved Den Hellige Ånds fellesskap med menneskets ånd:
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Rom 8:16
a) Dette åndelige fellesskapet døde ved syndefallet. Gud sa til Adam og Eva at hvis de handlet mot Hans Ord, og spiste av kunnskapens tre, så skulle de dø. Djevelen gjorde hva han kunne for å blokkere denne avgjørende sannhet, både ved å så tvil om at Gud virkelig hadde sagt det, og at uansett så ville de slett ikke dø, om de skulle trosse Guds Ord.
De spiste, og det åndelige samfunnet med Gud døde. Også kroppen ble gradvis utsatt for dødsprosessen. Og sjelen mistet Gudskontakten. Åndelig dødsfall! Fortapt:
uten håp og uten Gud i verden. Ef 2:12b
Mennesket ble overlatt til seg selv, og har siden levd totalt selvisk!
b) Gjenfødelsen. Liv av døde! Det åndelige samfunnet gjenoppsto ved Guds mektige inngripen ved Jesu Kristi forsoningsverk på korset! All syndens straff ble lagt på Ham, og derfor ropte Han:
Min Gud, min Gud: Hvorfor har du forlatt meg? Mat 27:46
Syndens konsekvens er adskillelse fra Gud. Jesus tok vår syndens lønn på Seg. Og syndens lønn er døden (Rom 6:23) Men døden kunne ikke holde Ham, og Han oppsto og gir evig liv til de som omvender seg og tar imot Hans syndenes forlatelse, og tror Ham og lar Ham bli Herre i sitt liv.
Og da skjer underet — nyskapelsen av menneskets åndelige liv! En ny åndelig skapning! Kontakten med Gud — i Kristus — er gjenetablert! I Kristus. En ny skapning!
Det gamle er forbi, se alt er blitt nytt! 2.Kor 5:17
Det er viktig her å forstå at det nye er den gjenfødte ånd! Vi beholder kroppen og personligheten, men det indre tomrommet — som ble behersket av selvet og drevet hit og dit av alt annet enn av Gud — det er nå fylt av den gjenfødte og gjenskapte ånd! Miraklet har skjedd! Og Guds fred — som ikke er av denne verden — fyller menneskets indre og gjennomtrenger sjelen!
Kontakten med vår himmelske Far er gjenopprettet!
5. Ånd og sjel og kropp – som tre sirkler.
Menneskets ånd og sjel er jo i sitt vesen usynlig, og kan bare kjennes ved sine funksjoner og virkninger. Derfor må man nøye seg med forestillinger og forsøk på illustrasjoner, for å forsøke å finne ut hvordan de forholder seg til hverandre.
Et forsøk på illustrasjon er å forestille seg kroppen som en sirkel. Og inne i den en mindre sirkel — som bilde av sjelen. Og aller innerst: en indre sirkel — som bilde på den gjenfødte ånd. Selve Guds liv — det egentlige livet — er i ånden. Derfra flyter det fra den innerste sirkelen inn i sjelen (den utenforliggende sirkelen). Derfra flyter det ut i kroppen. Det er ikke vanntette skott imellom disse sirklene. Vanligvis(!).
Så når vi blir oppbygget på vår høyhellige tro (Jud 1:20), så skjer det i vår ånd: Saligheten i ånden flyter inn i sjelen og oppleves som glede. Og derfra kan den flyte inn i kroppen, så vi roper halleluja, eventuelt ber i tunger, og priser og takker Gud.
6. Forstyrrelser i det åndelige livet ved depresjoner og angst.
Ved enkelte psykiske lidelser — spesielt ved depresjoner — kan det bli stengt mellom den åndelige sirkelen og den sjelelige. Det fører til at åndens Gudserfaringer ikke transporteres videre inn i sjelen. Og absolutt ikke inn i kroppen.
Det fører til at mens man tidligere kunne erfare at Ordet åpnet seg, og bønnene fløt ut av munnen fra hjertet, så opplever sjelen det som om åndslivet er helt dødt! Forferdelig! Derfor kan depressive kristne tenke at de har mistet Gudslivet og troen. Enkelte kan til og med tro at de er fortapt!
I tidligere tider, da folk flest trodde på Gud, så var ofte symptomet på depresjon at folk kom til legen og mente at de var fortapt! Da er det avgjørende å forstå, at så sant man ikke har bestemt seg for å si Jesus farvel, så er man fortsatt Guds barn— men et depressivt Guds barn.
Det er fortsatt åndelig liv i ånden, men dette livet er stengt inne og gir seg ikke til kjenne i sjelen, på grunn av depresjonen eller angsten! Da trenger man psykiatrisk behandling av depresjonen eller angsten.
7. Ånd, sjel og kropp – som en stålampe med tøyskjerm
Den forrige illustrasjonen viser godt situasjonen ved depresjon. En annen illustrasjon viser tilstanden hos det ugjenfødte og det gjenfødte menneske: en stålampe med tøyskjerm.
Selve lampestativet kan illustrere kroppen — som bærer både sjel og ånd. Skjermen kan være bilde på sjelen — personligheten. Med forskjellig stoff og farge og mønster. Og med diverse flekker og rifter. Og innenfor skjermen — usynlig —befinner lyspæren seg: Som et bilde på det indre rommet — hvor Jesus flytter inn ved sin Ånd ved gjenfødelsen.
Hos det ufrelste menneske er lyspæren tom og mørk — lampen lyser ikke. Ved gjenfødelsen blir kontakten med
Han som bor i et lys dit ingen kan komme 1. Tim 6:16
etablert, ved Jesus Kristus — Han som er Verdens Lys. Hans lys begynner å lyse ved ånden inn i sjelen og ut av kroppen! Lampen lyser — det var den laget for! Og det er vi også — skapt til å være Guds lys i verden! I Jesus Kristus!
Og det som måtte være av flekker på skjermen — som man ikke har lagt så veldig merke til — blir avdekket. Sjelen blir gjennomlyst — syndserkjennelsen øker på, og Jesus står med åpne armer og renser oss i sitt eget blod! Og skjermens — og sjelens — opprinnelige kvaliteter kommer igjen fram! Frelse! Helliggjørelse! Nåde over nåde!
