Enkelte hevder at den kristne troen ikke er logisk. For å begrunne dette, viser de gjerne til treenighetslæren. Det er ikke mulig at Gud kan være én samtidig som han er tre personer, sier de. Man trenger ikke være ateist for å ha problemer med treenighetslæren. Mange legger treenighetslæren og kristendommen til side, og foretrekker en annen religion som ikke har denne læren. Vi spør derfor, er det mulig at Gud kan være én og tre samtidig – og er det virkelig slik at Bibelen omtaler Gud som én og tre – altså, som treenig?
Augustin
Treenighetslæren er blitt møtt med protester helt fra kirkens første tid. Allerede i oldkirken ble det utviklet flere forsvar for denne læren. Her skal vi se nærmere på Augustins begrunnelse for at den kan være mulig. Augustin er kjent for en såkalt psykologisk illustrasjon av treenigheten. Vi mennesker kan ikke forstå hvordan Gud kan være tre og én, men vi kan til en viss grad forstå hva det vil si at han er det.
Augustin bruker flere eksempler for å begrunne dette. Særlig kjent er det han skriver om kjærligheten. Det er helt umulig å tenke seg at kjærligheten kan være alene. Dersom kjærlighet er i Gud fra evighet av, så må det være både et evig subjekt for kjærligheten og et evig objekt for den i Gud selv. Den evige kjærlighet i Gud utfolder seg i forholdet mellom Gud Fader og Guds Sønn, mens selve kjærligheten er Den Hellige Ånd, skriver Augustin.
Augustin peker også på et annet forhold. Mennesket er skapt i Guds bilde og lignelse, derfor finner vi noe som ligner på Guds treenighet i mennesket. Vi kan i tankene sette oss selv foran oss og reflektere over hvem og hvordan vi er. Denne evnen til selvrefleksjon er et svakt bilde av treenigheten i mennesket. Fordi vi har erfart denne evnen, gir den oss hjelp til å forstå litt av hva det vil si at Gud er en, samtidig som han er tre. Læren om treenigheten går likevel langt ut over dette. Gud er virkelig tre personer samtidig som han er en. Disse tre personene forholder seg til hverandre i kjærlighet.
Bildene som Augustin og andre kirkefedre har brukt, gir oss litt hjelp til å forstå hva treenighetslæren handler om. Skal vi få den rette innsikten i denne læren må vi imidlertid gå til Bibelen selv. I Bibelen finner vi mange tekster som vitner om at Gud er tre og en. Her skal vi begrense oss til noen få av disse tekstene.
Bibeltekster som handler om treenigheten
Vi starter med Matt 28:16- 20. Denne teksten kalles dåpsbefalingen, eller også misjonsbefalingen. Vi skal ikke si så mye om dåpen her. Jeg nøyer meg med å påpeke at Jesus har befalt å døpe mennesker til «Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånds navn».
Spørsmålet som vi skal stanse ved her, er hva denne teksten sier om Gud. Hva betyr det at Gud omtales som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og hva betyr det at teksten samtidig pålegger oss å døpe mennesker til Guds navn? Det er viktig å merke seg at det ikke står at vi skal døpe mennesker i de tre navnene, Fader, Sønn og Hellig Ånd, men at vi skal døpe i ett navn nemlig det navnet som disse tre personene i Gud har felles.
Dette bibelordet har vært grunnleggende nettopp for treenighetslæren. Allerede i oldkirken ble det påpekt at teksten egentlig sier at Gud er én og tre. Gud er én og tre, fordi de tre personene i Gud har ett felles navn. Hva menes så med uttrykket Guds navn? Svaret på dette spørsmålet har man funnet i 2. Mos 3:14, altså i et bibelord som hører med i fortellingen om hvordan Gud viste seg for Moses i en brennende tornebusk. Gud befalte Moses å føre det undertrykte Israelsfolket ut fra Egypt. Moses var redd for å gå. Når han likevel gjør det, vil han vite hva som er Guds navn. Da gir Gud ham følgende svar:
Jeg er den jeg er. Og han sa Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.
Guds ene navn er altså – JEG ER. Dette navnet har alle de tre personene i Gud felles. Derfor viser dette navnet hva det vil si at Gud er én. Fordi Gud kaller seg JEG ER, kan vi, sammen med Augustin og andre lærde tenkere fra kirkens historie si, at Gud er uten begynnelse og slutt. Gud er fra evighet til evighet. Han er hevet over tid og rom. Han er i et samtidig (presentisk) forhold til alt som vi kaller fortid, nåtid og fremtid. Gud ser med andre ord alt som skjer i samtidighet. Derfor er han også allvitende. Guds navn er fremfor alt åpenbart i Jesus Kristus – Derfor leser vi ofte i Johannesevangeliet at Jesus brukte Guds ene navn om seg selv. Jesus kalte seg selv JEG ER. Joh 8: 58.
Skal vi forstå hvordan Gud er, må vi derfor se på Jesus Kristus.
Evangelienes fortellinger om Jesu dåp, sier også noe om treenigheten. I Matteus og Lukas leser vi at noe helt spesielt skjedde da Jesus ble døpt av Johannes. Himmelen åpnet seg, og Den Hellige Ånd kom ned over Jesus som en due. Samtidig lød det en stemme fra Himmelen som sa noe om Jesus; Gud Fader sa;
Dette er min Sønn, Den elskede Matt 3:16- 17. Luk 3:22.
Dette viser at Jesus ikke var alene da han ble døpt. Faderen og Ånden var der sammen med ham. Dette ble synlig for at vi mennesker skulle forstå at Jesus Kristus er en av de tre evige personene i Gud.
Dette bekreftes også av det neste bibelordet som vi skal stanse ved. Vi finner det i Joh 1:1- 3. Det er nødvendig å konsentrere seg litt ekstra for å se hvordan denne teksten taler om Gud. Jeg siterer teksten i det følgende, og uthever de formuleringene som er viktige:
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.
Det første vi merker oss, er at en person som kalles «Ordet var … i begynnelsen». Ordet «begynnelsen» viser til skapelsen. Det betyr at den som kalles «Ordet» var til da alt ble skapt. Så står det at «Ordet» både «var Gud» og «sammen med Gud».
I vers 2 og 3 omtales «Ordet» som «han». Det viser at «Ordet» er en person, nemlig han som har skapt alt. Hvordan kan den personen som kalles «Ordet», både være Gud og samtidig være sammen med Gud? Det kan ikke bety noe annet enn at han er identisk med Gud, samtidig som han også er i relasjon til Gud. Alt som står i dette avsnittet bekrefter dermed treenighetslæren.
Det gamle testamentet og treenigheten
Fra enkelte hold blir det hevdet at treenighetslæren finnes bare i Det nye testamentet. Overfor dette kan vi si at oldkirkens teologer også trakk inn Det gamle testamentet, da læren om treenigheten ble klargjort. De viste blant annet til 1.Mos 1:26. Når mennesket skal skapes sier Gud følgende: «La oss skape mennesker i vårt bilde». Det er ikke mulig å komme bort fra at Gud her omtaler seg selv i flertall. Leser vi videre i 1.Mos 1:27, ser vi at det likevel var den ene Gud, altså Gud i entall, som skapte mennesket. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde». Dette bekrefter at det er personlig kommunikasjon mellom personer i Gud, og at Gud samtidig er den ene som handler når mennesket skapes.
Det gamle testamentet viser også at Gud omtaler seg selv slik at vi forstår at han er én og samtidig mer enn én person. Et tydelig eksempel på dette finner vi i Sakarias 2:14- 15:
Fryd deg høylig og gled deg, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos deg, sier Herren. (…) Jeg vil bo hos deg og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til deg.
Læren om at Gud samtidig er én og tre er helt grunnleggende for den kristne troen. Mye av det vi ellers tror forutsetter treenighetslæren, og dersom treenighetslæren avvises vil mye av det vi ellers tror fremstå som uholdbart. Som vi skal se, gjelder dette særlig læren om frelsen. Vi må altså holde fast på to tanker på en gang. På den ene side at Gud er én. På den annen side at Gud er tre. For å forstå hva dette innebærer skal vi nå se nærmere på hva det vil si at Gud er én.
Hva det betyr at Gud er en
Skriften sier klart at det eksisterer bare én Gud. 5.Mos 6:4. Bibelen fremstiller Gud som opphøyet, hellig og evig, og som allestedsnærværende. Videre er Gud allmektig, han har en udelelig vilje og han er allvitende.
Ut over dette omtaler Bibelen Gud som hellig og kjærlig. Guds hellighet er evig og uforanderlig. Overfor oss mennesker kommer Guds hellighet til uttrykk i Guds lov og bud, altså, i Guds krav om at mennesket må være i samsvar med Guds vilje.
Helligheten innebærer derfor at Gud befaler at menneskene skal leve etter hans bud. Dere skal være hellige for jeg, Herren deres Gud er hellig. I forlengelse av dette taler Gud om hvordan menneskene skal leve. 3.Mos 19:2. Synden skaper avstand mellom Gud og mennesket. Ja, ifølge Skriften, er mennesket under Guds dom på grunn av sin synd.
Guds kjærlighet er også evig. Som nevnt ovenfor er det ikke mulig å tenke at kjærlighet kan eksistere uten at det er en som elsker og en annen som kjærligheten rettes mot. Kjærligheten gjør seg gjeldende mellom de tre personene i Gud. Den rettes likevel også mot mennesket. Guds kjærlighet er selvhengivende. Derfor står det i Skriften at Gud gav sin Sønn den enbårne for å frelse menneskene. Det er forholdet mellom hellighet og kjærlighet i Gud som fører til dette.
Gud gav seg selv inn under den dommen som vi mennesker fortjener for å frelse oss. Gud er allmektig. Det betyr at det ikke finnes grenser for Guds makt. Ingenting er umulig for Gud, sier Skriften. Luk 1:37, 1.Mos 18:14.
Fordi Gud er én, kan vi si at de tre personene i Gud; Faderen, Sønnen og Ånden, er like allmektige, allestedsnærværende, evige osv. De er ikke Gud i forskjellig grad, eller på forskjellig måte, men de er Gud på samme måte.
Fordi de tre personene i Gud er ett, kan vi også si at de handlinger som en enkelt person i Gud utfører, samtidig er handlinger som alle de tre personene i Gud er delaktige i. Det betyr at alt det som for eksempel Sønnen sier og gjør, også er sagt og gjort av Faderen og Ånden.
Likevel har de tre personene i Gud forskjellige oppgaver i forhold til hverandre, og i forhold til mennesket og skaperverket. Faderen skapte alle ting ved sin Sønn, og han fullførte frelsen gjennom Sønnen. Faderen er derfor den som tar initiativet og legger planene for Guds handlinger, mens Sønnen utfører Faderens vilje. Joh 1:3. Ef. 1:22- 23, Kol 1:16.
Den Hellige Ånds oppgave er å skape liv, og å gi mennesker del i frelsen. Joh 14:16, 15:16, 15:26, 1.Mos 1:2, 1.Sam 11:6, Joel 3:1.ff.
Avslutning
Læren om treenigheten er grunnleggende for alt vi tror på som kristne. Derfor er det viktig å forstå hva den går ut på, og kjenne litt til hvordan den kan begrunnes i Bibelen.
Hvorfor treenighetslæren er så viktig forstår vi når vi fordyper oss i hva Bibelen ellers lærer. Dette kan vi ikke gå videre med her, men det vil komme frem i andre artikler som legges ut på disse sidene.
