Jeg husker denne dagen godt. Vi fikk utlevert tre stykker. To av dem var kjente røvere. Han siste var annerledes. Men vi gjorde som vi pleide. Vi tok de med oss og tvang dem til å bære den tunge bjelken selv. Gjennom gata, ropte og skreik folk. Det var noe annerledes denne gangen. Jeg har gjort dette mange ganger før. Men denne gangen var det annerledes. Alt var så mye mer ekstremt. Enten skrek de og kastet stein ellers gråt og sørget de langs gatene. Det har aldri før vært sånn. Oppmerksomheten var rettet mot han ene, alt var annerledes denne gangen, men jeg forstod det ikke da.
Vi kom etter hvert frem. Jeg fant frem de store spikrene, en til hver arm og en til beinene. Jeg slang hammeren og traff hode på spikeren. Spikeren gikk rett gjennom armen og inn i tre-bjelken på bak. Det gikk så lett, ingen motstand, fangen protesterte ikke engang. For et svakt og ynkelikt menneske som ligger, her er det jeg som er herre tenkte jeg. Vi spikret han godt til treet og reiste det opp. Sammen med to andre, en på hver side. Vi kaller det korsfestelse. Der hang han. Han som jeg hadde spikret fast til treet. For øvrig het han Jesus.
Så skjedde det jeg aldri siden har opplevd. Jeg stod der, og så Jesus sitt siste pust. Han bøyde og da, med ett ble det mørkt og vi kjente et kraftig jordskjelv. Jeg ble svært redd og ble full av frykt. Plutselig utbrøt jeg: «Sannelig, han var Guds sønn». Ja, sannelig var han Guds sønn. Han som jeg hadde korsfestet.
Slik kan det ha opplevdes for offiseren som korsfestet Jesus.
For offiseren ble det åpenbart at dette mennesket han hadde korsfestet også var Gud. Sånn er det for oss også. Det blir åpenbart gjennom troen. Gjennom troen kan vi gripe Jesus som sann Gud og sant menneske.
Vi stiller oss derfor følgende spørsmål: Hvem er Jesus?
Det er to perspektiver vi skal bruke i møte med dette spørsmålet. Det første er hva Bibelen sier om Jesus som sann Gud og sant menneske. Det andre er hva dette betyr for oss.
Hvem var egentlig Jesus?
Før vi dykker ned i hva Bibelen sier om Jesus skal vi ta et lite blikk på kirkehistorien. For, dette spørsmålet har vært brennbart i kirkehistorien. Da mener jeg virkelig brennbart! Hvem var egentlig Jesus? Vi skal ikke gå i detalj på denne diskusjonen, men jeg kan nevne at spørsmålet engasjerte en rekke romerske keisere. Det ble avholdt intet mindre enn 6 store kirkemøter der temaet ble tatt opp. Møtene strekker seg over en tidsperiode på 356 år. Fra den første i Nikea i år 325 til et møte i Konstantinopel som ble avsluttet i år 681. Vi snakker altså om en over 356 år lang diskusjon!
Dette kan være greit å ha i bakhodet når vi snakker om Jesus som sann Gud og sant menneske. Historien hjelper oss å være ydmyke ovenfor temaet.
Den beste måten å finne ut hvem Jesus er, er å lete i Bibelen. Det er her temaet blir spennende! For hvordan er det Bibelen beskriver Jesus og hva er det Jesus sier om seg selv?
Jesus - sann Gud
Vi begynner med å se på Jesus som sann Gud. I Bibelen finner vi flere steder at Jesus var klar over sin guddommelighet. I Joh 10:30 står det: «Jeg og Far er ett». Jesus var klar over at han også var Gud. Videre i Joh 5:26 «For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv». Jesus visste altså om sin guddommelighet.
Jesus sin guddommelighet ble til forundring for disiplene gang på gang. Vi ser det de gangene Jesus helbredet og gjorde under. Men kanskje den mest tydeligste måten Jesus viser at han er Gud er ved uttrykket han bruker om seg selv. Vi tar et blikk innom gresken. Her finner vi et helt spesielt uttrykk Jesus bruker om seg selv. Nemlig ordet «ego eimi», som betyr Jeg er.
Uttrykket har en tydelig gjenklang til GT og spesielt når Moses møter Gud i den brennende busken. I 2 Mosebok 3:14 står det følgende etter at Moses har spurt om hva navnet til Gud er: «Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er,» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» Gud omtaler seg selv som «Jeg er» i GT. Det samme gjør Jesus om seg selv i NT.
Vi finner et tydelig eksempel i Johannes 8:58: «Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere. Før Abraham var, er jeg». Eller i Johannes 18 fra vers 4 når de skulle arrestere Jesus og Jesus spør vaktstyrken: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg» (..) Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt på jorden.
Et siste vi skal ta frem er når Jesus var for det høye råd som vi leser om i Markus 14 fra vers 61 og øversteprestene spurte: «Er du Messias, sønn av Den velsignede? Jesus svarte: Jeg er det. Og dere skal se menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner»?Øverstepresten trengte ikke flere vitner, Jesus hadde sagt det selv, Jesus var Gud.
Videre ser vi evangeliene at Jesus tilga synd og at han ble tilbedt som barn i Matteus 2:11. I tillegg finner vi profetene i GT si: «Så sier Herren», men Jesus sier «Jeg sier dere». Evangeliene viser oss tydelig at Jesus er Gud. Det samme kan vi også se i brevlitteraturen i NT.
I Kol 1:15-18 står det følgende: «Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.» Eller i filipperne 2:11 «Og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Jesus blir her tydelig knyttet til Gud. Jesus er Herre. Jesus er Gud. Vi finner det tydelig slik som Jakobs brev taler om Jesus i kapittel 2 vers 1: «Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.
Vi ser i evangeliene hvordan Jesus er bevisst sin guddommelighet. Dette blir også bekreftet videre i NT. Vi kan derfor tydelig slå fast: Bibelen viser oss at Jesus er sann Gud.
Jesus - sant menneske
Dette fører oss videre til Jesus som sant menneske. Når vi skal se på Jesus som sant menneske så tar vi også med oss sannheten om hans guddommelighet. Det er det Johannes evangeliet gjør. I Joh 1.1 og vers 14: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (…) Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» Ordet, altså Jesus, var i begynnelsen, hos Gud og var Gud. Dette Ordet – altså Jesus som er Gud ble menneske. Dette kaller vi for inkarnasjonen. Inkarnasjonen betyr at Gud ble menneske.
Guds evig Sønn lot seg altså unnfange i Jomfru Maria ved Den hellige ånd. For så å fødes som et menneske. Det var i unnfangelsens øyeblikk at den guddommelige og menneskelige naturen hos Gud ble forent i Jesus. Inkarnasjonen og jomfrufødselen var nødvendig for å kunne frelse oss. Gjennom dette ble det et brudd med synden fra Adam slik det blir beskrevet i romerne 5:18 «Altså: som ett menneskes (Adam) fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerninger til frifinnelse og liv for alle.» Jesus var altså et nytt og syndfritt menneske, som var i stand til å leve et fullkomment liv slik at han kunne frelse oss og ta alle våres synder.
Men det er noe som er lettere å holde fast ved når vi spør: Var Jesus et menneske? Ja det var han fordi «Jesus gråt» Joh 11:35, «Og ble til slutt sulten» Mat 4:2, «Og gikk opp i fjellet, han alene» Joh 6:15, «og mens de seilte, falt han i søvn» Luk 8:22. Dette er helt menneskelig som vi også kjenner og erfarer. Alle fire evangeliene gir en full beskrivelse av livet til Jesus. Et liv likt oss mennesker.
Så kan vi altså slå fast: Jesu er sant menneske.
Vi finner en tydelig gjenklang av dette i trosbekjennelsen. I trosbekjennelsen står det følgende om Jesus:
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet,
Vi bekjenner: Guds enbårne sønn, vår Herre. Vi hører gjenklang fra Bibelversene vi tok frem om Jesu guddommelighet. Så bekjenner vi unnfanget og født av Jomfru Maria, som taler om inkarnasjonen og jomfrufødselen. Deretter bekjenner vi at han ble pint under Pontius Pilatus, - Pine er en menneskelig erfaring. Så korsfestet, død og begravet som også er noe som hører oss mennesker til. Dette peker altså på Jesus sin menneskelighet.
Hva betyr dette for oss?
Disse tre linjene av trosbekjennelsen viser oss Jesus som sann Gud og sant menneske. Vi kan altså bruke trosbekjennelsen som en oppsummering på hvordan Bibelen beskriver Jesus som sann Gud og sant mennesker.
Det tar ca 10 sekunder å si frem denne delen av bekjennelsen. Vi kan stille oss spørsmålet: Forstår vi hva de tre setningene innebærer? Nei, dette vil vi ikke kunne forstå. Denne dobbeltheten eller paradokset kan vi ikke fatte. Likevel tar det bare 10 sekunder å bekjenne Jesus som sann Gud og sant menneske i trosbekjennelsen. Dette fører oss derfor tilbake til Offiseren.
Offiseren utbrøt: «sannelig han var Guds sønn!» For kan vi forstå at Jesus både er sann Gud og sant menneske? Nei vi kan ikke forstå det. Jeg trenger derfor ikke å være den «smarte» for å kunne forstå hvem Jesus er. Ja, jeg kan lese meg opp på den 356 år lange diskusjonen og historien rundt dette. Noe som både er spennende og nyttig, men i møte med Jesus Kristus blir min kunnskap, fornuft og forståelse satt til side. Det blir åpenbart ved troen og bare ved troen. Slik som offiseren når han utbrøt: – Sannelig han var Guds sønn!
Hva betyr dette for oss at Jesus er sann Gud og sant menneske? Jo, vi finner en enorm trøst, en helt spesiell trøst. Vi finner det annerledes enn alle andre livssyn. For vi som er kristne møter en personlig Gud. Denne personlige Gud som er Jesus, - og Gud selv. Når liver er godt, vondt eller vanskelig møter vi Jesus, et menneske som oss. Han kjenner og forstår oss. Samtidig som han møter oss som Gud, skaper og helbreder.
Alt dette blir enda tydeligere på korset. For der står vi, slik som offiseren, vi korsfester Jesus. Vi er der med offiseren. Vi slår spikeren gjennom hånden til Jesus og inn i korset. Men Jesus lar det skje, han lar spikeren gå igjennom hånden og inn i korset. For han vet at ved dette soner han våre synder. Jesus, som sann Gud og sant menneske kan ta alle våre synder, og han gjør det, han tok dem. Så står vi der, som offiseren, like målløse og ser på korset: «Sannelig han er Guds sønn!» Jesus er sann Gud og sant menneske. Det kan vi ikke forstås eller forklares, det blir åpenbart for oss ved troen på Jesus.
