Spørsmål: Jeg vet at forbønn er bra. Og jeg fryder meg som menneske når jeg hører at hele menigheten har gått i forbønn for meg. Men kan det bety like mye om det er 1000 mennesker som ber for meg, eller om det bare er én som ber for meg? Hvis vi setter det på spissen kan man jo si at det ikke er noen forskjell, for bønn er bønn og vi SKAL finne og det SKAL BLI LUKKET OPP?
Svar: Takk for ditt spørsmål. Det er virkelig interessant, for du rører ved noe som ikke virker spesielt logisk, nemlig at det faktisk er knyttet særlige løfter til fellesbønnen:
Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. Matt 18:19
Man kan også utvide dette til å gjelde andre aspekter ved bønn. Det er for eksempel særlige løfter knyttet til den utholdende bønn (Luk 18:1ff), det er særlige løfter knyttet til forbønn for syke (Mark 16:18), og det er særlige løfter knyttet til salving av syke (Jak 5:13ff).
Man kan jo bli nervøs og tenke; hadde jeg blitt frisk hvis vi hadde vært 500 og ikke bare min lille bønnesirkel som ba? Eller hvis jeg hadde holdt ut i årevis? Eller hvis jeg hadde blitt salvet? Er det min egen skyld at jeg ikke har fått jobb eller kjæreste, fordi jeg bare har bedt alene?
Og parallelt med alle disse særlige løftene står også, som du beskriver, det generelle løftet til enhver bønn; det at vi ganske enkelt er blitt lovet å få det vi ber om i hans navn (Joh 15:7; Matt 7:7ff). Ja, det står rett ut at vi ikke blir bønnhørt på grunn av mange ord, for Gud vet allerede hva vi har bruk for (Matt 6:7).
Jeg elsker matematikk. Men i bønnens verden tror jeg ikke den er så brukbar. Jesus har jo aldri sagt at hvis dere er to, får dere alt dere ber om, men er du kun deg selv får du kun halvparten av det du har bedt om. Han har heller aldri skildret en Gud for oss som, når vi var i ferd med å bli lei av å holde ut i bønn om det samme i årevis, skulle sukke «årh, så ergerlig. Hadde du bare holdt ut et par måneder til, hadde du kommet i mål…»
Så det viktigste må være å holde fast i at all bønn utløser all Guds omsorg – og ikke bare noe av den. Det er hovedsaken!
Men hva er så poenget med de særlige løftene knyttet til fellesbønnen, salvingen av syke, utholdenheten i bønn osv.?
Alt dette har ikke Gud sagt for sin egen skyld, som om han har bruk for så og så mange bønner, eller så og så lange bønner, for å kunne gripe inn. Han har sagt det for vår skyld. Vi har lov til å be flere sammen i en bønnering, vi har lov til å be så lenge vi vil, vi har lov til å salve de syke – men det er nåde, ikke lov. Det er ikke krampaktige krav du må oppfylle, men muligheter du har lov til å bruke.
Fellesbønn, salving, forbønn med håndspåleggelse – det er rett og slett overflod. Det er det overdådige mangfoldet av bønneveier du har lov til å gå for å utøse ditt hjerte som vann for Herrens ansikt (Klag 2:19). Eller de kan være en måte hvor du omsider setter ditt eget punktum for en trøttende og langvarig bønnekamp med Gud. Men de er ikke ekstra byrder som Gud legger på sitt allerede nedbrutte barn.
Og skulle du være usikker på om det hadde gjort en forskjell med fellesbønn, salving, forbønn, utholdende bønn, men at du rett og slett ikke har mulighet eller krefter til å gå den veien, hva med å ble slik:
Gud, hør meg, som om jeg ble salvet. Du vet at jeg gjerne ville det, men det er ikke mulig her og nå. Hør meg, som om det var en bønnering. Hør meg, som om en hel menighet var blitt enige om å be om dette. Men du vet at det ikke er mulig for meg her og nå.
Det er så utrolig mange engstelige spørsmål om bønn som faller på plass i møte med dette enkle: Det er jo min Far jeg er sammen med! Han som vil meg noe godt! Han som allerede vet hva jeg trenger!
Det er forskjell på hedensk bønnematematikk og en kristen tillit til Far! I hedenskapen skal guden vekkes, styrkes eller overtales. Hans kjærlighet oppstår ikke på grunn va våre mange bønner, eller hvor mange som ber.
Det er sant at vi formanes til et jevnlig bønnearbeid i Bibelen. Men det er sagt til den late og likeglade. Det er ikke sagt til den nedbrutte og slitne. Den nedbrutte og slitne får ikke høre at han skal ta seg sammen og fortsette til han segner om. Den slitne får derimot høre at han skal komme til Jesus og finne hvile.
Den nedbrutte får ikke høre: "Be videre, til du ikke klarer mer. Jeg flytter meg først når du er brutt sammen. Og så kanskje ikke en gang da."
Den nedbrutte og slitne får høre: "Be videre, så lenge du har bruk for det! Men jeg har ikke bruk for det. Jeg har hørt deg. Jeg skal gi deg det du har bedt om."
(Noe helt annet er det at han ofte ser ut til å være fullstendig likeglad og taus, og overhodet ikke hører etter, så vi likevel ikke får noe. Men det er et helt annet spørsmål.)
Teksten er hente fra Jesusnet.dk og oversatt fra dansk av Maria Hellestøl Reyes.
