All kristen teologi fundamenteres i det gamle testamente (GT). Dåpen er intet unntak. Gjennom historiske hendelser og forbilder legges grunnlaget for at Jesus påbyr oss å døpe (Matt 28:19)
GT formidler frelsen ved å forkynne oss Kristus. (Luk 24:27; Joh 5:39) Også sakramentene, dåpen og nattverden, formidles i form av forbilder i GT. I denne omgang skal vi se på dåpen.
Tre hendelser i GT stiller seg i en særlig kategori som forbilder på dåpen, i det de nevnes konkret nettopp som dette i det nye testamente (NT). Dette gjelder Noahs Flom, omskjærelsen og Israel som går gjennom Rødehavet.
Noah og flommen
- Sammenhengen mellom dåpen og flommen nevnes av Peter:
... i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. 1Pet 3:20b-21a
Peter henviser til hele beretningen om flommen. Denne leser vi først og fremst i 1.Mos 6-9. Å forstå beretningen om flommen kan altså hjelpe oss å forstå dåpen. Peter oppsummerer ved å snakke om at
Ved dette gikk den daværende verden (og «den gamle verden» 2Pet 2:5) under, da den ble oversvømmet av vann. 2Pet 3:6
Dette er også relevant med tanke på forståelsen av dåpens realitet.
Omskjærelsen
- Det andre bildet er omskjærelsen. Omskjærelsen av alle guttebarn var en ordning som ble innstiftet av Gud overfor Abraham. Ordningen skulle gjelde hans hus og ætt og være et tegn på pakten mellom Gud og Abraham. (1.Mos 17)
Linken til dåpen trekkes i Kolosserbrevet:
I ham [Jesus] er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde. Kol 2:11f
Israel som går gjennom Rødehavet
- Det tredje bildet er hentet fra Paulus første brev til Korint. Her er dåpen koblet til inngangen til ørkenlivet på vei til Kanaan:
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. 1.Kor 10:1-6
Selve beretningen om veien som blir åpnet gjennom havet leser vi i 2.Mos 14.
Samlet sett gir disse forbildene et bilde av dåpen som en pakt opprettet av Gud for at de som søker tilflukt hos ham skal unnslippe dom.
Domsvannet, som blir til undergang for de ugudelige i 1.Mos 6-9 og 2.Mos 14, blir for de gudfryktige et middel til frelse. Denne frelsen får de fordi Gud i sin nåde lar sin utvalgte (Noah, Moses – og i siste instans – Jesus) gå foran dem, og med dem, gjennom dommen og opp på frihetens strand, Araratklippen.
Begravet med Kristus – oppreist med Kristus.
