2. pinsedag kan være enda vanskeligere å få tak på enn selve pinsedagen. For hvis vi ser på pinsedagen som festen for Den hellige ånds komme, hva er da 2. pinsedag annet enn en ekstra fridag? Det er jo slik sett ingen konkret bibelfortelling som knytter seg til denne dagen. Det var vel kanskje med hensyn til at folk kunne ha godt av i alle fall én ekstra fridag som gjorde at denne dagen ikke forsvant sammen med 3. pinsedag i festdagsreduksjonen av 1771.
Men hvis vi skal se på hva denne dagen kan bety for oss i dag så kan vi se på hva evangelieteksten for denne dagen er i 1. tekstrekke. Den er hentet fra evangeliet etter Johannes i det 16. kapittel:
Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. Joh 16:5-11
Her tales det altså om Den hellige ånds virkning. Hvordan Ånden gjør sin gjerning, og egentlig som en følge av dette konsekvensene av det som skjedde på pinsedagen. Her leser vi jo før det skjedde om løftet om Ånden. Når da løftet oppfylles på pinsedag får vi gå tilbake og se hva dette betyr for oss.
Ånden virke knyttes stadig til det indre. Like etter vårt siste vers forteller Jesus om at Ånden skal veilede apostlene til hele sannheten. Dette blir gjerne forstått som at de skal settes i stand til å blant annet skrive ned alt de har sett og hørt, knyttet sammen med den indre forståelse av den himmelske lærdom. Det er dette som gjør at vi virkelig kan bekjenne at Bibelen er Guds Ord, og ikke bare noe mennesker har funnet opp.
Men Ånden virker også i dag. I den kristne kirke er Åndens gjerning tydelig, hvor den har sin tjeneste i å også lære oss sannheten. Sannheten om Gud og sannheten om oss selv. Våre lutherske bekjennelser knytter dette sammen med selve troen. I Confessio Augustana beskrives først hva troen består i under artikkel 4, før artikkel 5 forteller oss at det er Den hellige ånd som virker troen i menneskehjertene. Vi skal også merke oss hvordan vår kirke lærer at Ånden gis: gjennom ord og sakrament.
Her ser vi altså at Den hellige ånd er uadskillelig knyttet sammen med Guds Ord. Guds Ord forkynt ved predikantens munn, men også Guds Ord slik vi har det knyttet sammen med vann, brød, og vin i våre sakramenter. Det er altså Ånden som gir oss troen. Og det er jo egentlig det Jesus sier her hos Johannes. For Ånden har denne viktige funksjon at den skaper troen i oss, og Jesus forteller oss hvordan. Den overbeviser om sannheten. For det første må den overbevise oss om vår synd. Det er først når et menneske klart ser sin synd at det også ser at det trenger en frelser.
Men så stanser heldigvis ikke Åndens gjerning der, for vår tro er ikke primært en tro på at vi er dårlige mennesker. Nei, vår tro er en tro på en som frelser syndere og gikk i døden for dem. Dette må virkelig kunne sies å være Den hellige ånd fremste gjerning, at den skaper den tro i våre hjerter, at Kristus i sannhet er død for våre synder og oppstanden for vår rettferdighet. Vi skal ikke streve selv med Gud, men får alt i gave, gitt av Hans store nåde og kjærlighet.
God pinse!
