Sommertid er lesetid. Og om det ikke er det for deg, kan det kanskje bli det?
Foross-redaksjonens medlemmer anbefaler noen bøker hver. Denne gangen det Endre Stene som anbefaler. Og det beste av alt; i disse tider med reiserestriksjoner og karantenetider skal du ikke se bort i fra at du ikke trenger å forlate huset for å få tak i bøkene – de finnes mest sannsynlig allerede i bokhylla di!
God lesning!
Salmenes bok
Jeg kan knapt klare meg uten Salmenes bok. Slik var det ikke før. Lenge leste jeg denne boken på samme måten som jeg leste andre bøker i Bibelen. Jeg leste den fra A til Å, for deretter å gå fortsette i andre bibelbøker.
Men for en del år tilbake var jeg i en særlig tung periode. Da trengte jeg ordene i Salmenes bok på en spesiell måte, og jeg begynte å lese boken annerledes. Jeg leste salme for salme, på nytt og på nytt. Jeg forsøkte å få tak i hva de enkelte salmene sa, og ordene begynte å nå hjertet mitt annerledes enn før. Jeg oppdaget at hver salme er en liten perle, en hel liten verden som gir meg rom til å leve, være hos Gud i og finne fred ved. Siden har jeg ikke kunnet slippe denne herlige boken.
Salmenes bok er helt særegen. Bibelens øvrige bøker bør leses som en helhet, der de enkelte ordene, versene og kapitlene må leses i lys av helheten i boka for å forstås rett. Slik er det ikke med Salmenes bok (samt med Salomos Ordspråk). Hver enkelt kapittel/salme står seg godt på egne ben og kan forstås ut fra dets selvstendige innhold, uten å ta høyde for hva som står ellers i boka.
De øvrige bøkene i Bibelen leser vi primært for å forsøke å forstå hva som står, slik at ordene kan «gi» oss noe. Salmenes bok er i og for seg også slik. Men den er samtidig noe mer. Salmenes bok er først og fremst bønner. Og bønner skal ikke bare leses. Bønner skal bes. For Salmenes bok lærer oss hva bønn er og hvordan vi kan be. Ja, ikke bare det, men den gir oss ord vi kan be til Gud med. Luther sier at der Bibelens bøker lærer oss hva vi skal gjøre og etterligne, så lærer Salmenes bok oss hvordan vi skal be om det.
Boka er derfor framfor alt ei bruksbok. Ikke ei bok du bør lese gjennom hvert tredje eller sjuende år, men ei bok du kan være i og bruke hele livet igjennom, ei bok du aldri blir ferdig med. Det er i og for seg sant for hele Bibelen, men det gjelder ikke minst for Salmenes bok.
I denne boka kan jeg kjenne meg ett med de erfaringer troende før meg har hatt. Her møter jeg livet – nakent og sårbart. Og jeg får hjelp til overfor Gud å sette ord på det jeg opplever og føler. Ignatius (300-373) sier:
Alt det som kan komme til å ramme et menneske, er beskrevet i denne bok. Alle hjertets følelser, tanker og stemninger kan leses i disse salmene. Om du føler behov for å bekjenne, om vanskeligheter og fristelser møter deg, om du opplever forfølgelse og nød, vil Salmenes ord kunne trøste og hjelpe deg. Når du vil tale med Gud om din nød, vil salmene gi deg de ord du trenger. (Ignatius)
Salmene er derfor en særlig hjelp til å komme nær Gud. I denne boken blir Gud stor. Han blir den Gud som bærer og holder meg oppe i alle ting. Og her kommer han meg i møte som den som er barmhjertighet, viser forståelse og gir nåde. Ambrosius (337-397) sier
Selv om hele Skriften ånder av Guds nåde, er det ingen annen bok der som gjør det på en slik måte som Salmene. (Ambrosius)
Da er det ikke noe rart at Augustin (354-430) sier:
Min kjærlighet til Gud blir tent gjennom Salmene.
Jeg anbefaler å sette av tid på å bli godt kjent med boken.
1. Johannes brev
For over 25 år siden gikk jeg på bibelskole. Det var særlig ett bibelord som åpnet seg for meg dette året og ble "mitt":
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder. 1 Joh 4:10
For meg ble dette et nøkkelvers for å forstå mitt forhold til Gud: Den kjærlighet jeg skal få være i, er Guds kjærlighet til meg. Den har kommet til uttrykk ved at Gud gav sin sønn for mine synder. Det ble en sannhet å hvile i.
Siden da har jeg vært glad i dette brevet fra Johannes, han som framfor noen er kjærlighetens apostel. Som ingen andre av de nytestamentlige forfattere formidler han at «Gud er kjærlighet» (4:16). I hans brev utbroderes dette sentrum i Bibelen, ved at han viser hvor stor kjærlighet Far har til oss, "at vi skal kalles Guds barn" (3:1). Apostelen lærer oss også at fordi vi er elsket først, skylder vi å elske hverandre og gi våre liv for hverandre. Varianter av ordene «kjærlighet» og «elske» gjentas hele 31 ganger i disse fem korte kapitlene.
Johannes skriver også mye om sannhet og løgn. For samtidig som Johannes forkynner kjærlighetens budskap, er han opptatt av å advare mot det som ødelegger Guds folk. Johannes’ første brev lærer oss å være "sannheten tro i kjærlighet" (Ef 4:15).
Johannes skriver annerledes enn de andre nytestamentlige forfattere. Til forskjell fra for eksempel Paulus’ systematiske oppbygde tankerekker, gjentar Johannes sine hovedtanker på nytt på nytt, på flere måter og fra flere vinkler. Slik hjelper han oss til å dvele ved de helt grunnleggende sannhetene. Og han forklarer så enkelt som ingen annen hva troen handler om: Det er å regne at Gud ikke lyver når han sier at jeg får være et Guds barn for Jesu Kristi skyld (5:10). Da er det håp også for meg.
Hoseas bok
Der Johannes er NTs «kjærlighetens apostel», er Hosea GTs «kjærlighetens profet». Få, om noen, klargjør så tydelig hva som bor i Guds elskende hjerte og hva det har kostet Gud å elske sitt folk, sin skapning.
Hoseas livshistorie er unik: Han blir kalt av Gud til å gifte seg med ei prostituert kvinne. Han skal elske og være tro mot henne. Men hun er kronisk utro mot han. Slik får Hosea erfare noe av smerten Gud har overfor sitt folk som er kronisk utro mot ham. Med Hoseas smertelige erfaringer i sitt eget følelsesliv, kan han forkynne et sterkt budskap om hvordan Herren lengter etter sitt folk, sin skapning.
Ikke noe sted i GT opplever jeg at sentrum i Guds hjerte åpenbares slik for oss som når det beskriver hvordan Skaperen vrir seg i smerte over at de han elsker vender seg bort ham. Og likevel: Gud klarer ikke å gå sin vei bort fra dem han elsker (kap 11). Boken åpenbarer for oss kampen mellom Guds hellige kjærlighet og Guds kjærlige hellighet. Hoseas bok peker fram mot at løsningen på denne kampen finnes på korset, der Gud i Jesus Kristus både dømmer og frelser menneskeheten samtidig.
De gamle jødene satte boka først i samlingen av de tolv «små» profetene. Det var verken fordi den var eldst eller lengst av de tolv. Men kanskje var det fordi de opplevde den så sentral i forståelsen av Guds vesen.
Hoseas bok er krevende å gå inn. Her er mye krenket og såret kjærlighet. Men den som går inn i dette landskapet og bruker tid på arbeide seg inn i bokens innhold, får se inn i Guds evige store kjærlighet mot oss.
God lesning!
