Fjerde Mosebok kalles på engelsk «Numbers», og riktignok finnes det mange tall i fjerde Mosebok. I motsetning til en spenningsroman, begynner boken med en opptelling av de israelittiske stammene (kap 1), og dernest en oversikt over israelittenes leir (kap 2). Trodde man at man skulle lese en roman, burde man nå ha gitt opp håpet…
Men det ligger faktisk et viktig poeng i nettopp bokens begynnelse. Opptelling og innretning av leiren forbandt man på gammeltestamentlig tid med en ting: krig. Israels folk beskrives i begynnelsen av fjerde Mosebok som en hær på vei til krig. Det er ikke Moses som er hærføreren, men Gud selv, og det er Guds telt som er oppslått i midten av leiren (2:2).
I resten av boken følger man israelittenes «felttog» i den barske Sinai-ørkenen. En reise som skulle ha vart et par måneder, men som kom til å vare i førti år (14:33)! Boken slutter på Moabs sletter, like over Jeriko, og herved er scenen satt for Moses sin siste tale i femte Mosebok og israelittenes erobring av Jeriko (Josvas bok).
Oppbygning
Fjerde Mosebok består i hovedsak av to deler. Den første delen (1:1–10:10) henger sammen med hele tredje Mosebok og andre halvdel av andre Mosebok (19–40). Til sammen utgjør kapitlene en lang tekst som oftest er blitt kalt «Sinai-beretningen».
Andre del av fjerde Mosebok beskriver reisen fra Sinai-berget gjennom ørkenen til Moabs sletter like over Jeriko (10:11–36:13). Den andre delen beretter om hele den førti års lange ørkenvandringen, og beskriver første generasjon av israelitter som døde i ørkenen, og den nye generasjonen som skulle forberedes på å innta det lovede landet.
- Den første generasjonen (10:11–25:18)
- I ørkenen (10:11–21:35)
- På Moabs sletter (22:1–25:18)
- Den nye generasjonen (26:1-65; jf. 1:1–4:49)
- Ny opptelling (26:1–65; jf. 1:1–4:49)
- Lover om livet i landet (27:1–30:16)
- Fordeling av landet øst for Jordanelven (31:1–32:42)
- Tilbakeblikk på ørkenvandringen (33:1–49)
- Lover om fordelingen av landet vest for Jordaneleven (33:50–36:13)
Underveis i fjerde Mosebok er det noen interessante beretninger, som ved første øyekast likner gjentakelser fra andre Mosebok. Det gjelder for eksempler beretningen om israelittenes klage over maten og vaktlene som Gud sender (2 Mos 16:13 og 4 Mos 11:4-34), mannaen (2 Mos 16:2–36 og 4 Mos 11:1-9) og vannet fra klippen (2 Mos 17:1–7 og 4 Mos 20:2–13).
Leser man nøye etter, er det en forskjell på beretningene. I andre Mosebok klager israelittene over den manglende maten, og Gud sender manna som gave. I fjerde Mosebok er det mannaen folket klager over. Sammenligner man de to beretningene om vann fra en klippe, er det en avgjørende forskjell at Moses i fjerde Mosebok slår på klippen, stikk i strid med Guds befaling om å tale til klippen. Poenget ser ut til å være at ikke bare israelittene men også Moses i fjerde Mosebok er blitt trassig mot Gud. I det hele tatt ser det ut til at israelittene ikke bare gjentar syndene og opprøret mot Gud fra andre Mosebok, men at frafallet er større og mer omfattende. Og budskapet i boken er at ikke engang lovene i 2 Mos 19–4 Mos 10 kunne holde folket fra synd og i fellesskap med Gud, kanskje snarere tvert i mot.
Datering
For forfatterskapet til fjerde Mosebok og dens datering gjelder stort sett de samme overveielsene som for tredje Mosebok.
De fleste kritiske forskere avviser totalt at Moses skulle kunne være forfatter, fordi de anser Moses for en helt eller delvis fiktiv person. Det er likevel historisk mulig at Moses kunne ha levd i det 2. årtusen f.Kr., og Mosebøkene passer litterært og historisk inn i den perioden.
Hvordan lese fjerde Mosebok?
Man kan lett få mange av tallene og de geografiske stedene helt i vrangstrupen når man leser fjerde Mosebok. Det viktigste ved boken er ikke tallene, men dens overordnede fortelling, og ikke minst de lysglimtene av håp som boken forkynner.
Jeg har allerede nevnt parallellene mellom andre og fjerde Mosebok (feks manna og vann fra en klippe), som på litt skjult, men dramatisk vis forteller om folkets synd, som bare ble større og ikke mindre i løpet av ørkenvandringen. Paulus bruker disse beretningene som advarsler mot frafall (1 Kor 10:1–13). Israelittene levde tett på Gud i ørkenen, opplevde hans frelse og hørte hans bud, men likevel falt de fra og nådde ikke frem til det lovede landet. Det skal virke som en advarsel mot å falle fra troen og til formaning om å være utholdende (se også Hebr 3:7–19).
Det er særlig to beretninger i fjerde Mosebok som kaster lys og håp inn over boken, som ellers er dominert av frafall. Den første er beretningen om kobberslangen (4 Mos 21), som Jesus tolker som et bilde på ham selv (Joh 3:14–15). Midt i folkets frafall fikk Gud Moses til å lage og sette opp en kobberslange, som skulle gi helbredelse og frelse til det fortapte folket. På samme måte er Jesu død på korset en frelse fra evig fortapelse for enhver som tror på ham.
Den andre teksten er den lange beretningen om Bileam (4 Mos 22–24) som kulminerer i en profeti om en fremtidig konge:
Jeg ser ham, men ikke nå,
Jeg skuer ham, men ikke nær.
En stjerne stiger opp av Jakob,
et spir løfter seg fra Israel.
Han skal knuse Moabs tinninger
og utryddet ufredsætten. 4 Mos 24:17
Bileam var ellers blitt bedt om av den fiendtlige kong Balak til å forbanne israelittene, men Gud ville ikke tillate det. Guds vilje var å velsigne folket på tross av deres frafall, og denne velsignelsen skulle helt konkret bestå i å sende en konge. I den større bibelske fortellingen knytter profeten seg til en rekke løfter om en (konge)sønn som skulle fødes og bringe fred, rettferdighet og velsignelse til Israel og til hele verden (f eks 1 Mos 3:15; 49:10–12; Mika 5:1–4; Es 9:5–6; Sak 9:9–10)
Teksten er oversatt fra dansk av Siri Myklebust.
