I mange kirker, bedehus og kristne hjem finnes det malerier som forestiller Getsemane. Bildene illustrerer den dystre natten med Jesus på kne ved en stein. I bakgrunnen sees konturene av Jerusalem og månen som kaster sitt bleke skinn over Jesu alvorstyngede ansikt.
Disse bildene gjengir den situasjonen som evangeliene forteller om på en troverdig måte. Getsemane finner du ved foten av Oljeberget, som var fullpakket med pilegrimer hvert år rundt påske. Alle evangeliene sier at Jesus og disiplene overnattet der fra torsdag kveld til midnatt, da Jesus ble pågrepet. I Getsemane ble Jesus forrådt med et kyss av Judas, og fra Getsemane ble han ført ut til rettssaken som ventet.
I Getsemane i dag finnes det en grotte som sies å ha utgjort overnattingsstedet for Jesus. Det finnes i tillegg en kirke der; "Jesu dødsangsts kirke", som har en svak blåaktig belysning. Alteret i kirken utgjøres av den åpne steinen som Jesus ba ved og der tusenvis av turister har bøyd kne i tilbedelse når de har feiret nattverd.
Følelsen av å stå på hellig grunn er påfallende også for en pilegrim i dag. Her stod verdens skjebne på spill, og min og din skjebne: Skulle Jesus gå inn under den ytterste lidelsens pine eller skulle fristeren seire? Her skjer det som langt overgår vår fatteevne: Vi er glade syndere som stille og rolig sover syndens tunge søvn. Peter, Jakob og Johannes er gode bilder på hele kristenheten i deres intetanende situasjon. Jesus som alene så og kjente synden og dens makt, kjempet i angst. Han måtte møte ondskapens åndehær alene.
Her i Getsemane skjedde det som avgjorde vår skjebne;
Abba, Far! … Ta dette begeret fra meg! Mark 14:36
Som det er naturlig for oss mennesker å frykte lidelse, var det også dét for Jesus. Hans menneskelige natur ville unnslippe den umenneskelige lidelsen. Men Jesus var imidlertid ikke bare menneske.
Men ikke som jeg vil, bare som du vil! Mark 14:36b
Jesu seier i Getsemane innebar at Jesus underordnet seg sin himmelske Fars vilje. Han kunne berget sitt eget liv og skjult seg i Juda ørken frem til den dag i dag, et område som fantes i umiddelbar nærhet, og som bød på de best tenkelige gjemmesteder.
Men Jesus steg opp fra sitt bønnested, fast overbevist om å frivillig gå i døden for oss syndere. Ja, gjennom bønnekampen i Getsemane fikk Frelseren en ny forvissning om at han skulle fullføre den oppgaven Gud Fader hadde gitt ham å utføre: å lide og dø for våre synder, og å åpne porten for oss alle til himmel og salighet.
Vi kan ikke annet enn å takke Frelseren for at han stod imot fristeren like inn i døden, og at han ikke vek bort fra den vei som Gud Fader hadde staket ut for ham.
Gud være takk for sin ubeskrivelige kjærlighet til oss syndere.
Artikkelen stod først på trykk i “Kyrka och folk” som vi har et samarbeid med om utveksling av stoff. Se nettutgaven her og den originale teksten på svensk her.
