Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. 2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem! 3 Da fortalte han denne lignelsen til dem: 4 Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. 6 Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. 7 Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. 8 Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet! 10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
Luk 15:1-10
Hurra for 17.Mai! Dagen minner oss på vårt fedreland Norge. På Norges frihet og fred, tilhørighet, sammenheng og-røtter. Det er viktig å tenke over, og verdsette hva det betyr å ha røtter, det å høre til et sted. Men også hva Norge betyr. Som få andre har den norske dikteren, Nordahl Grieg(1902-1943), med røtter i Bergen, på uforglemmelig vis slått an de tonene. I en kantate han skrev til Landsutstillingen 1928 og som står i samlingen "Norge i våre hjerter" fra samme år, sier han:
Norge i våre hjerter!
Lev, o fædreland der!
Der skal du duve i ømhet
om blæsten i sommer bøen!
Der skal du bruse i stolthet
som arrete trær mot sjøen,
-gå som en hymne om livet
fra varden til sidste skjær!
La Norge fylde vårt hjerte!
Hører du landets sang?
Lytt til en liten tone,
det er din egen klang!
Du er ikke længer ensom,
når skodden trykker dig ned.
Seil vækk på sangen om Norge,
i den er vi alle med!
La Norge fylde vårt hjerte!
Dets hellige moderfavn,
stilhet og sommernætter,
det er vår længsels havn!
La Norge fylde vårt hjerte!
i vælde og makt og tross-
som seilene fyldes av stormen-
det er seilas for oss!
Men mens Grieg minner oss på vårt fedreland Norge, minner Vår Herre Jesus Kristus oss i Luk.15 om vårt fedreland i Himmelen. Jesu forkynnelse om Guds Rike vakte ikke akkurat begeistring hos fariseerne og de skriftlærde. Enda mindre likte de hvor radikalt Evangeliet er! Det står jo at (de) ble forarget over(at)..."Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»(Luk.15,2) Jesus svarte på oppstyret ved å fortelle tre liknelser. Den mest kjente av dem, ofte kalt liknelsen om den bortkomne sønnen(15,11-32), handler egentlig om to sønner, en som var borte, men kom hjem, og en som var hjemme, men egentlig borte.
Vår tekst omfatter de to andre liknelsene. Den siste er om den bortkomne sølvpengen, mens den om den bortkomne sauen står først. Ja, Jesus er Den Gode Hyrde ser etter de fårene som er kommet på avveie!
Husker du de vakre bildene der Jesus står med et lite lam på skulderen? Mange av oss har kanskje hatt et slikt over barnesengen, eller kjenner det fra søndagsskole eller skole. Alle sauene Jesus får samlet, vil Han stelle med, slik Salme 23 så vakkert forteller om:
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider..
I Johannesevangeliet leser vi et annet kjent ord i Skriften om saken:
«Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene...»(Joh. 10,11)
Hos Johannes blir vi også minnet om Han som kjenner sine(10,14), og som har inderlig omsorg for alle som er i Hans varetekt. Men Han vil også redde dem som står i fare for å mistes. Alt fordi Jesus gir, gav sitt liv for sauene, for oss.(10,15)
Men så var også en sølvmynt mistet!
Bryr vi oss i dag om vi mister en krone, en 20-krone, en 100-lapp? Trolig ikke. Så stor er overfloden blitt. Men hva med en diamant-ring, gullring...? Uansett: En sølvpenge på Jesu tid var verdifull. En sølvpenge er det samme som en stater, og den var verdt 4 drakmer. Dette var en verdifull mynt, for her lå hele 4 dagslønner. Ikke rart at kvinnen både tente lys, "vasket hus" og lette til mynten var funnet! (15,8) «Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet.»"(15,9) Hun holder fest for en sølvpenge! Hvorfor? Jo, Jesus forklarer hva sølvpengen skal bety: «På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»(15,10)
De tre stedene jeg fikk være menighetsprest lå alle ved havet, først Hustadvika og så Vestlandskysten. Men de to siste prestegjeldene mine er nå blitt til ett: Øygarden. I et annet Grieg-dikt, som står i samlingen Håbet, fra 1929 skriver han nettopp om å ha røtter i dette området.
Med Nordsjøen ved huset - mot havets salte blest
som sprengte døren åpen, gikk veien vår mot vest!
Å store sang av frihet som vidde livet inn!
Men bak den sangen ventet en stillhet i vårt sinn.
Et sus av regn som sivet mot elv, mot vårgrønn eng,
et vær av vekst og mildhet og evig sammenheng.
Som dalen her, så slekten; ja, her kan livet si,
der finnes noget større enn det å være fri.
Den våte, milde vinden står om oss som et hjem,
den kjente slekter før oss; nær bringes vi til dem.
Som evighet, som mening vi føler livet gro,
fordi den vinden strøk oss, og trær og fjell forstod.
Andre bor i andre øyriker, trange daler eller brede Østlandsbygder, på Finnmarksvidda, Finnskogen eller i Oslo. Og det er også røtter i arven fra mor og far, personer som har gitt oss varige verdier og ikke minst i landet vårt sin kristne arv. Det Hellige Evangeliet handler om røtter med evighetsperspektiv. Herren kaller oss i dag til å slå rot hos Ham, vår Herre og Frelser.
Det er godt om vi på 17.mai i år kunne ta med oss gleden og fryden over Norge, men også glede og fryde oss over det håpet som vi har i Himmelen! Det håpet Jesus vant for oss ved sin soning og seier!
La oss be:
Herre, Jesus Kristus. Du som veien er og livet, deg vi har vårt håndslag givet. Deg det er på hvem vi tror! Mellom alle verdens røster, bare din er den som trøster. Led oss i ditt hyrdespor! (NoS 2013 643,1)
Til Ære for Faderen, og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var er, og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet!
