I en serie på fem andakter kommer vi denne uka til å få et innblikk i Ruts bok. Hver dag kommer en ny tekst, og på lørdag har man hele serien.
Del 2: Ruts hengivenhet
Del 3: Boas kommer på banen
Del 4: Ruts forbilledlige frimodighet
Del 5: Noomis tilflukt sviktet ikke
Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. Rom 15:4
Vi skal i fem andakter ta for oss en perle av en bok som vi finner i GT. En bok som på alle måter lever opp til dette bibelverset.
Boken som kun har fire kapitler, viser oss et håp bortenfor enhver menneskelig tanke. Samtidig møter vi mennesker som gir og mottar trøst, og lever et liv i ærlighet og forventning om at Gud griper inn.
Kanskje har boken på en særlig måte noe å lære oss i dag, vi som har så lite tålmodighet og forventer at Gud skal gripe inn her og nå, og ikke når Han ser det passer. Ja, ikke bare forventer vi det, vi nærmest forlanger det og sitter skuffet igjen når vi opplever at Gud ikke var slik vi trodde han var når vårt gudsbilde knuses i møte med livets erfaringer. En skremmende opplevelse, men samtidig helt nødvendig for at Herren skal kunne vise oss noe av hvem Han virkelig er, ikke bare hvem vi tror han er!
Boken handler om Noomi og Elimelek som sammen med sine sønner flykter fra sult i Betlehem over til Moab. Der dør Noomi sin mann, og sønnene hennes gifter seg med to moabittiske kvinner. Det er en katastrofe for Noomi, at hennes sønner tar to ikke-jødiske kvinner inn i familien.
Moabitter som ifølge loven ikke hadde rett til å bli innlemmet i det jødiske folk. Så dør også Noomi sine sønner, og hun står alene igjen sammen med sine to svigerdøtre, Rut og Orpa. Det er som om tragedien ikke har noen ende for Noomi. Nå har hun ikke lenger noen sikkerhet for fremtiden. Ingen mann til å beskytte henne og ingen sønner til å sørge for henne når hun blir gammel.
Men så står det så fint at Noomi har hørt et rykte om at
Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt det brød! Rut 1:6
Dette ord var nok for henne til å satse alt, vende hjemover og se hva Herren hadde i vente for henne. Var det virkelig slik at Betlehem på ny hadde blitt det som navnet sier? Betlehem – brødhuset.
Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser! Til deg setter jeg alltid mitt håp. Salme 25:5