Om du leser bøker som de fleste andre begynner du stort sett på de første sidene og fortsetter utover. Mange begynner også bibellesningen slik, men mister piffen fra midten av 2. Mosebok og utover.
Fra kapittel 20 settes nemlig historiefortellingen på pause og byttes ut med et utall lover og forskrifter for alt fra klesdrakt til offerprestene til eiendomsforvaltning og håndtering av ustyrlige okser.
Hva skjedde? Tekstene er viktige fordi de formidlet noe svært sentralt om Gud til Israelsfolket, og til oss. Gud er hellig og annerledes enn noe av det skapte. De ulike lovene forkynte for folket hvem Gud var, hans karakter. Gjennom de ulike festene, all utsmykningen og ikke minst alle ofringene ble bildet av Gud klarere for folket.
Utilstrekkelig
Erkjennelsen av utilstrekkelighet overfor Gud var noe av hovedpoenget. Selv om enkeltmennesker nok opplevde denne urenheten noe ulikt var kjensgjerningen det hele viste til klar; Gud var ren, mens folket var urent. Verdens skaper, opprettholder og kilden til alt godt var utilgjengelig.
Å nærme seg den hellige Gud som urent menneske betydde døden. Mens folket vandret i ørkenen skjedde nettopp det flere ganger faktisk. Folk døde momentant ved brudd på forskriftene.
Hvor er åpningen?
Men blant alle lovene som ramses opp gis en klar retning for fortvilte urene. For hvor er løsningen for utilstrekkelige mennesker i dette? Nøkkelen kommer til syne i kjernen av alle lovene og forskriftene. Det handlet om offertjenesten, det sterkeste uttrykket for Guds krav til hellighet for menneskene.
Dette utgjorde sentrum i gudsdyrkelsen til folket. Her lå hele løsningen på menneskets urenhet og utilstrekkelighet overfor Gud, den rene.
Her skjedde nemlig soningen for folket synder. Dyr ble ofret og dyrets død ble et overført oppgjør med de urenes utilstrekkelighet. Dermed er det en åpning for urenheten. Et sted urenhet renses.
I det nye testamentet har vi en sterk, vakker og viktig fortelling om en kvinne med plagsomme blødninger som helbredes av Jesus. Det er allerede skrevet en andakt om dette her på foross.no og poenget er her det samme.
Hun som var vant til selv å være uren og at alt hun tok på ble urent. Hun opplevde å bli ren i møte med Jesus.
Hvorfor var det slik med Jesus? Ser du linken mellom ofringene i det gamle testamentet og Jesus Kristus i det nye? Ser du at han er soningsstedet i egen person? At urent blir rent i møte med ham?
Redningen for det urene folket i gammeltestamentlig tid var at ofring skjedde på vegne av dem. Når de tok del i dette fikk de denne renheten. Hemmeligheten både for dem og for oss er at ofringene aldri var noe annet enn et forbilde på det endelige offeret som kvinnen med blødningene også rørte ved. Personen Jesus Kristus.
Dette er også din redning og det skjer på samme måten! Ved å «ta på Jesus» blir hans renhet din renhet. Vanhellighet blir til hellighet i troen på Jesus Kristus. I kraft av at han er ditt soningssted også.