Aktiviteten å gå har de siste årene fått mer oppmerksomhet i litteraturen. Bare de siste par årene har det kommet ut flere bøker om selve aktiviteten, å gå.
Jeg har lest to av dem med stor interesse. Den første boka jeg leste var Torbjørn Ekelunds Stiens historie. Deretter fant jeg en bok av polfareren Erling Kagge med tittelen, Å GÅ – ett skritt av gangen. Begge bøkene er veldig fengende og begge handler om å gå.
I vår kultur går man mindre enn man gjorde før. Nå bruker man andre fremkomstmidler, som bil, tog, sykkel og det nyeste er el-sparkesykkel. Forfatterne av disse bøkene mener at man da går glipp av mye, for det skjer mye med enn selv når man går. Man blir mer oppmerksom på omgivelsene, kreativiteten øker, man får bedre helse og man oppdager og tenker på nye ting.
Jeg begynte å tenke på Bibelen og gåing. Hva skjer i Bibelen når man går? Jeg ble overrasket over hvor mye gåing det er i Bibelen. Jeg ble egentlig ikke forbauset av at personene i Bibelen gikk, hvordan skulle de ellers komme seg frem? Men hvor mange store åpenbaringer Gud lar vise til de som vandrer i Bibelen. Vi kan gå tilbake til en av de gamle karene i Skriften, Abraham.
Abraham var en vandrer av rang, han var nomade. Han vandret hele tiden. Det var hans levemåte. Han satt ikke på et bibliotek eller en lesesal en eneste gang i løpet av sitt liv (som vi vet om). Men vi vet han betraktet stjernehimmelen, tok gode valg og var svært gjestfri. Han hadde også et godt hjerte og lot seg lede av Herren. Kan det være at gåing hjalp Abraham til å ta imot det Gud viste for ham? Når han gikk, fikk han tid til å tenke over det, og la det synke inn i sitt liv?
Abraham var en vandrer, og leter vi videre i Skriften, finner vi mange andre vandrere. I det nye testamente er det to personer som har fått sitt kallenavn fordi de vandret. De kalles Emmausvandrerne.
Disse to karene opplever sitt store åndelige vendepunkt i livet mens de vandrer. De vandrer fra Jerusalem til Emmaus, da den oppstandne Jesus slår følge med dem. De kjenner ham ikke, for han har enda ikke åpnet deres øyne. På veien til Emmaus legger Jesus ut hele Skriften for dem. Han vil vise dem at han er Messias. Han er den Skriftene vitner om skal komme og frelse Israel. Hvorfor har Jesus en gående bibeltime med disse karene? Kunne han ikke ventet til de var kommet frem? Jesus underviste for det meste stående, hvorfor plutselig vandrende?
Mange av de som ble vist åpenbaringer fra Gud i Bibelen var vandrere. De gikk mye. Vandring var deres livstil. Det skjedde noe med dem når de vandret og de lot seg lede på en større vandring. En vandring med Gud.
