Omtrent 8% av dem som bor i Sverige er muslimer. På grunn av en stadig migrasjon og et større antall barnefødsler kommer dette tallet sannsynligvis til å fortsette å øke. Snart går det kanskje flere i moskéen enn i kirkene. Derfor må vi som vil være Jesu disipler være klar over denne forandringen og vite hvordan vi skal forholde oss til den.
Islam har mer eller mindre samme forhold til den kristne troen som mormonismen, selv om den er eldre og mer utbredt. På samme måte som mormonerne har sin tilleggsbok, Mormons bok, har muslimene sin Koran. Begge har en egen profet og en egen versjon av den kristne åpenbaringen. De bygger begge på den egne versjonen som de holder for å være mer sann enn Bibelen. Det er blant annet dette som gjør det så vanskelig å overbevise muslimer; de tror nemlig at de har en mer riktig versjon av historien om Jesus, mens vår er ødelagt. På samme måte som vår kristne tro ble kalt Veien i oldkirken, kalles islam gjerne Den rette veien.
Frelse i Islam
Islams vei til det som tilsvarer frelsesverket, er å leve opp til de muslimske budene eller loven, sharia, og å være barmhjertig på samme måte som Gud er barmhjertig. Dette gjelder det store flertallet som tilhører retningen som kalles sunni. I den andre store retningen, shia, spiller kjærligheten til Gud og Guds kjærlighet til menneskene en større rolle for saligheten.
Skrift og tradisjon på den kristne siden motsvarer Koranen og profetens eksempel (Sunna) i islam. Koranen har en enestående posisjon. Det er ikke som hos de kristne der Bibelen vitner med sitt sanne ord om Kristus; Koranen eller åpenbaringen er ikke bare fra Gud direkte, men er identisk med Allah.
Allah er det arabiske ordet for Gud og ikke et fremmed gudsnavn. Selv kristne som har arabisk som morsmål kaller Gud for Allah. De som ikke bekjenner den islamske guden og hans profet Muhammed kalles ofte de vantro. Kristne og jøder faller altså inn under denne kategorien.
Islam har spredt seg med hjelp av sverdet i stor utstrekning. Som utstikkere av den tradisjonen kan vi se vår tids politiske islam og den muslimske jihadismen og terrorvirksomheten. Islam trenger å lære å leve fredelig som minoritet som det er vår kristne plikt å vitne om Kristus for muslimer. Svenska Kyrkan ser i blant ut til å gjøre mer for å få muslimer hit til landet enn å omvende dem til kristen tro. Med vår lovfestede religionsfrihet kan vi håpe at flere som tilhører den muslimske gruppen kommer til å søke seg til kirkene.
Kjærlighetens vei
Muslimen er ikke vår fiende. En kristen hater ingen (1. Johannesbrev). Derimot må vi vise at vi elsker slik at velduften fra de kristne lokker mennesker. Kanskje fører nærværet av en ganske stor gudstroende muslimsk minoritet her til økt toleranse også mot den kristne minoriteten?
Vi må uansett, uten baktanke, både kunne kritisere islam og elske muslimer. Det var det som den forrige paven, Benedikt, holdt frem i den talen i Regensburg som ble så kritisert for noen år siden. Dialog må aldri bety en underkastelse fra vår side, men det skal derimot alltid inneholde et vitnesbyrd. Visst har muslimer et bilde av Gud som på mange måter er feilaktig, men vi skal ikke nekte for at de er mer gudstroende enn de fleste her til lands.
Artikkelen stod først på trykk i “Kyrka och folk” som vi har et samarbeid med om utveksling av stoff. Se nettutgaven her.
