Italieneren Jesus
De Jesusbilder vi har hatt avbildet på bedehus og søndagsskoleplansjer er mer italiensk enn jødisk. Du ser ikke forskjell på ansiktet på en israelsk jøde og en italiener, men det har vært forskjell på klesdrakt. Likevel har det ikke vært noen tegn på Jesu jødiskhet på de bildene jeg vokste opp med. La meg minne om noe som aldri kom med på bildene: Om Jesus står det at hans klær hadde jødiske minnedusker:
Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans. Matt 9:20
Når Jesus kritiserer de skriftlærde og fariseerne sier han:
De gjør bønneremmene brede og minneduskene store. Matt 23:5
Å bruke minnedusker og bønneremmer var ikke problemet, det var jo påbudt (4. Mos 15:38), men problemet var at fariseerne laget dem ekstra prangende. Så Jesus var en jøde som levde jødisk og kledde seg jødisk. Men min barndoms Jesus var nok mer en italiener.
Jøden Jesus
Når vi sier at Jesus er jøde så er det en selvfølge. Selvfølgelig er han jøde. Han er av Abrahams ætt. Ikke bare det, han har en ættelinje som viser at han var en del av Israelsfolkets 12 stammer, av Juda stamme, og etterkommer etter kong David. Så han er av jødisk kongsætt. Men i mye av vår forkynnelse har Jesus blitt verdens frelser så ettertrykkelig at vi noen ganger mister av syne hvordan Guds folk i NT ser Jesus som redningen for jødene.
Jødenes konge
Flere steder i NT ser vi at Jesus er oppfyllelsen av Guds løfter til Israelsfolket. Se på følgende ord i Lukas 1 av Sakarja, far til Johannes og merk deg i hvor stor grad det dreier seg om å redde det jødiske folk:
68 «Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. 69 Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, 70 slik han lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: 71 å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss. 72 Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt, 73 den ed han ga som løfte til Abraham, vår far, 74 så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt 75 i renhet og rettferd alle våre dager. 76 Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans seier 77 og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, 78 for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang 79 og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei. Luk 1:68-79
De "stille i landet", de fromme jødene, lengtet etter oppfyllelsen av Guds løfter om å sende dem frelseren, Messias. Men hvilken?
Jødenes lidende Messias
Når den fromme jøden Simeon lovpriser Jesusbarnet som bæres til templet litt over 40 dager gammel så skjer noe fascinerende. Han siterer GT med ord som viser hvordan Jesus skal være til det jødiske folks ære, men ser du nøyere etter så ser du at setningene han bruker er hentet fra Jesajaboken, fra fra de områdene i boka der vi hører om Guds tjener og Herrens lidende tjener.
Den gang kunne folk sin Bibel og ville få assosiasjoner til "Herrens lidende tjener"-stedene i Jesaja når de hørte Simeons lovsang. Jødene ventet seg en triumferende Messias og ikke en lidende sies det. Vel, det finnes tydelige ord fra jødisk hold fra tiden etter Jesus om en lidende messias.
Skulle det liksom være at Jesus innførte tanken om at Messias og Herrens lidende tjener i Jesaja 53 var det samme? Og så skulle alle jødene som avviste Jesu som Messias deretter begynne å snakke om en lidende messias? For å bruke fotballspråket: Det ville nesten være selvmål, eller i det minste være som å stille målet åpent for alle Jesustroende jødiske misjonærene som prekte om Jesus som Messias som oppfyllelse av profetier i GT.
Det er nok tvert imot slik at Jesus gikk inn i kjent jødisk forestilling om en lidende Messias, nettopp ut fra GT. Her er sitatet fra Simeon. Ved første øyekast ser du ikke Jesajafrasene, men bruk bibelhenvisninger i Bibelen din så vil du se linken.
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. 30 For mine øyne har sett din frelse, 31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, 32 et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære. Luk 2:29-32
(I jødiske skrifter etter Jesu tid er det tale om et "lavere" messiaskonsept med minst to forskjellige messiaser med forskjellige oppgaver. Den lidende messias er messiah Ben Yoseph http://www.jewishencyclopedia.com/articles/10729-messiah)
Jesus, en ortodoks jøde
Det er vanlig i kirker å fremstille Jesus som en som brøt med de strenge jødiske forskriftene. Men en må ikke blande sammen oppgjøret med fariseerne som om det skulle være et oppgjør med GTs forskrifter. Fariseerne hadde laget nye regler som lå utenpå reglene fra GT.
Vi har alt sett at Jesus brukte jødisk tøy. Han ble omskåret på den 8.dag. Han fulgte selv loven. Vi vet indirekte at han fulgte GTs spiseforskrifter.
Hør hva som skjer med Peter noen år etter pinsedagen. Det er flere tusen jøder, og bare jøder, som er kommet til tro på Jesus og er døpt på pinsedag og i månedene som følger. Peter er i Jaffa, sør for dagens Tel Aviv.
10 Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. 11 Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. 12 I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. 13 Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» 14 Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» 15 For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 16 Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen. 17 Mens Peter ennå var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. Apg 10:10-17.
Peter har altså vært med Jesus i 3 år, og de har aldri spist noe vanhellig, eller urent. De har aldri smakt på bacon fra de griseflokkene som beiter på østsiden av Genesaretsjøen. De har aldri spist av de urene fiskene som fiskerne drar i land med garnene sine. "Ren fisk, uren fisk, ren fisk, uren fisk". Slik er sorteringshverdagen for en fisker ved Generaretsjøen når han sorterer dagens fangst. Den urene fisken har Peter aldri smakt på. Og det var neppe slik at Jesus i smug spiste det forbudte som Peter ikke rørte. Peter og Jesus levde jødisk, sikkert til forskjell fra en og annen jøde ellers som ikke tok det så nøye.
Jødemisjon
Jesus var gjennomført jødemisjonær.
Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Matteus 10:5-7.
En kan undre seg over disse ord. Kunne det være slik at Jesus måtte bremse disiplene fra å drive misjon blant samaritanere og hedninger? Messias skulle jo herske over Israel og alle Israels fiender. Det naturlige for Jesus disipler ville da være å frimodig gå inn til alle disse byene for å få dem til å underlegge seg Israels Messias. Om de ikke tok imot frivillig, kunne det være snakk om å straffe dem.
Jesus sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?» Luk 9:53-54.
Jesus må altså holde tilbake disiplene.
I såfall er det slik at misjonsbefalingen sist i Matteusevangeliet ikke er å forstå som at Jesus trykker inn gasspedalen for å få disiplene til å drive hedningemisjon, men at han slipper bremsen, eller håndbrekket han har satt på til nå. Da er det slik at med misjonsbefalingen så slutter Jesus å holde disiplene tilbake fra hedningemisjon. Nå er det fritt frem.
Så hva er det som holder dem tilbake likevel? Ingen ting. Men Gud måtte vri hele tankegangen hos apostlene. De første Jesustroende jødene hadde ett ønske: å leve som Jesus.
Det vil si: gjøre forskjell på ren og uren mat som ham, holde spiseforskriftene som han, fortsette å omskjære og så videre. Den logiske tanke var da at hedninger som skulle bli med i denne Jesusbevegelsen måtte leve som Jesus, altså jødisk.
Gikk det virkelig an å bli frelst om en ikke levde som Jesus? Det overraskende svaret var ja.
Men om og om igjen i NT kommer spørsmålet tilbake: går det virkelig an å bli frelst om en ikke lever som urmenigheten i Jerusalem. Og svaret var og forble ja. Ikke-jødene ble frelst som og levde som ikkejøder, som hedninger. De spiste bacon, reker og annen forbudt mat og ble likevel frelst.
Rykter gikk om Paulus at han ville at Jesustroende jøder skulle slutte å omskjære seg. Det motbeviste han ved å betale for ofringer i templet – om lag 23 år etter Jesu død og oppstandelse. Menighetsledelsen sier følgende til Paulus siste gang han er i Jerusalem:
Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle har brennende iver for loven. Nå har de fått høre om deg at du lærer de jødene som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses og sier at de ikke skal omskjære barna sine og ikke leve etter skikkene våre. Hva gjør vi nå? Det vil bli alminnelig kjent at du er kommet. Derfor skal du gjøre det vi nå sier deg. Vi har fire menn her som har avlagt et løfte. Disse fire skal du ta med deg og la deg rense sammen med dem. Du skal ta på deg utgiftene for dette, så de kan rake hodet. Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv lever etter loven og holder den. Apgj 20:20-24
Enhet med jøden
Guds folk består av to ulike grupper: menn og kvinner. De har ulik identitet, og det er fint. Jeg kan si "vi menn", og "dere kvinner". Gud folk består av to ulike grupper: jøder og hedninger som har ulik identitet og ulik livsstil, og det er greit. Jeg kan si "vi hedningekristne" og "dere jødekristne" – og Jesus er en av "dere". Men han som er mann, og jøde, omskåret på den 8de dagen, han er min frelser. Og midt i vår ulikhet er vi alle ett i Kristus Jesus og like nære ham:
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Gal. 3:28
Alle bibelsitater i artikkelen er hentet fra Bibelselskapets 2011- oversettelse.
Flere prekener og taler av Torkild Masvie finnes på http://livestream.com/messiaskirken-oslo
og på www.messiaskirken.no
Denne teksten ble først publisert i september 2017.
