Denne teksten er et utdrag fra boken Bli hos oss, Jesus. Boken kan bestilles her.
Det finnes tegn som bærer bud om at Herren er nær
Nå har Herren og hans apostler talt om en rekke tegn som skal bære bud om at han kommer, og være med å vekke vennene hans til aktpågivenhet. Disse tegnene kan kort sammenfattes i ett uttrykk: åndskamp. På den ene siden skal tiden før Herrens gjenkomst være preget av almen gudløshet, ondskap og vantro. Men på den andre siden skal den også være preget av en iver og nidkjærhet for Guds rike, som gjør at evangeliet blir forkynt som aldri før.
Israels folk og Jerusalem har jo fått stå som forbilde på det åndelige Israel. På den samme måten kan Jerusalems ødeleggelse og de tegn som varslet den, stå som et bilde på verdens ende og de tegn som er knyttet til den. Derfor knytter Jesus de to hendelsene sammen når han taler om tegn i Matt 24; Mark 13 og Luk 21.
Tiden før Jerusalems ødeleggelse skulle kjennetegnes av opprør og krig, falske Messias-skikkelser og falske profeter, forfølgelse av Herrens vitner og forkynnelse av evangeliet blant hedningene. På samme måte skal de samme kreftene være i bevegelse i tiden før Herrens gjenkomst. Gudløshet, fornektelse og frafall innen den gamle kristenheten skal kjennetegne denne tiden. Samtidig skal det være en påtagelig iver og aktivitet når det gjelder å utbre evangeliet.
Og som Noahs dager var, så skal også menneske-sønnens komme være; for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem, således skal også menneskesønnens komme være.
Matt 24:37-39.
En liknende beskrivelse av tilstanden i verden ved Herrens gjenkomst finner vi hos apostlene Peter og Judas. I følge Peter skal det være karakteristisk for den siste tiden at troen på Kristi gjenkomst blir latterliggjort av dem som ikke tror:
Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.
2 Pet 3:4.
Når man leser det som står i annet Peters brev og i Judas’ brev, kunne man nesten tro at det var skrevet i vår egen tid og med særskilt hensyn til de forholdene vi lever i. Der tales det om hvordan man kommer til å fornekte den Herre som har kjøpt oss.
Man skal snakke nedsettende om sannhetens vei. Man kommer til å utnytte svake og ubefestede sjeler for selv å oppnå fordeler. Man kommer til å følge sin syndige natur og gi seg hen til urene lyster. Man kommer til å rakke ned på øvrigheten og utslette all respekt både for den guddommelige og den menneskelige lov og orden. Man kommer til å tale høyt ravende, men tomme ord. Man kommer til å gi løfter om frihet, selv om man selv er slave under de oppløsende kreftene. Man kommer til å trakte etter det som tilhører nesten, og ha en umettelig trang til fornøyelser. Man kommer til å forsøke å jevne ut alle forskjeller som har vært fastlagt av Gud og mennesker. Man kommer til å gi rom for en lovløshet som vil undergrave all orden i familien, i staten og i kirken. Alt dette og mye mer taler disse apostlene om. Og vi ser med våre egne øyne hvordan det utmerker den tiden vi lever i.
Men som vi har nevnt tidligere, er det ikke bare de anti-kristne maktene som preger vår tid. Til og med Kristus og hans stridsmenn er i bevegelse. Sammenlign vår tids misjonsvirksomhet – såvel blant hedningene som her i vårt eget land, – med tidligere tiders, så er forskjellen åpenbar. Nå blir det utrettet mer på årtier enn det tidligere ble utrettet på århundrer. Og akkurat dette er et viktig tegn:
Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.
Matt 24:14; Mark 13:10.
Den som har noen føling med hva som skjer i vår verden, må være enig i at vi lever i en ytterst betydningsfull tid. Store og viktige spørsmål – om Gud, om veien til livet, om Kristus og forsoningen, om Bibelen og hvordan vi skal forstå den – er blitt brennende for mange. Spørsmål som er av en slik art at man tidligere har ansett dem for å være hevet over enhver diskusjon eller som man ikke har våget å komme fram med, er nå blitt aktualisert på en slik måte at det nesten ikke finnes et eneste menneske som kan unngå å komme i berøring med dem.
Hvem som helst kan risikere å bli spurt om sin helt personlige mening. Man må gjøre seg opp en mening om hvor man står, enten man vil eller ikke. Og det standpunktet man tar, blir i dypeste betydning et standpunkt for eller imot Kristus, for eller i mot kristendommens absolutte sannhet.
Kort sagt: hvis vi fikk åpnet øynene våre slik at vi så det som er usynlig – slik som det skjedde med Elias tjener (2 Kong 6:17) – da ville vi komme til å glede oss over den åndelige kampen som nå pågår innen kristenheten. Ja, ikke bare det! Vi kom til å våkne opp av søvnen vår, ta på oss lysets rustning og hellige alle våre krefter til Herren og hans tjeneste med ny iver.
