I anledningen reformasjonsjubileet ønsker jeg å bidra med et tilbakeblikk på den historiske begivenheten som vi kaller reformasjonen. Hensikten er først og fremst å presentere den forståelsen av kristen tro som brøt gjennom den gang. Dernest vil jeg reflektere over hva vi kan lære av dette i vår tid.
1 Luthers 95 teser
Reformasjonen startet 31. oktober 1517 i den lille byen Wittenberg. Da offentliggjorde Martin Luther "95 teser", eller kanskje er det bedre å si "95 påstander", der han tok oppgjør med den katolske avlatvirksomheten. Denne bygde på den katolske kirkes lære om at mennesker må gjøre botsgjerninger, for å oppnå ettergivelse av straff for sine synder. Dette lærer den Katolske kirke enda. I følge Den katolske kirkes katekisme fra 1992, er avlat;
«… ettergivelse som den troende med den rette innstilling kan oppnå på visse betingelser gjennom en handling fra Kirkens side som, i egenskap av gjenløsningens forvalter, fordeler og ved sin myndighet anvender den skatt av godtgjørelser Kristus og de hellige har vunnet”. “Avlat er delvis eller fullstendig, alt etter som den helt eller delvis fritar for den timelige straff som skal sones for synd”. [428]. De troende kan vinne avlat for seg selv eller anvende den for døde».
Læren om avlat var (og er) uforenlig med den forståelsen av frelsen som Luther hadde kommet frem til, gjennom sine studier av Bibelen. Luther mente med rette at han hadde gjenoppdaget Bibelens lære om frelsen. Det hadde gått opp for ham at mennesker blir frelst ved Jesu nåde alene. Han hadde også forstått at menneskelige ytelser ikke bidrar til frelsen.
Det budskapet som Luther og hans medarbeidere lærte, spredte seg i løpet av kort tid, til mange av de tyske fyrstedømmer, til Skandinavia og store deler av Europa. Hvorfor fikk denne bevegelsen så stor utbredelse og betydning? Vi finner de viktigste svarene i selve innholdet i den lutherske tro og lære. La oss se nærmere på noe av dette i det følgende.
2 Reformasjonen og skriftprinsippet
Luther ønsket å formidle Bibelens lære, ikke sin egen. Han var derfor prinsipielt innstilt på å la alle sine oppfatninger og tolkninger av Skriften overprøves av Bibelen. Den autoriteten Bibelen tillegges med dette, er senere kalt det Lutherske skriftprinsippet. Lutherske kristne tror at Bibelen er den eneste kilden for den kristne tro og lære.
På dette punktet tror jeg at mange lutheranere har store utfordringer i vår tid. Dessverre kommer vi ikke bort fra at noen av de mest liberale teologene kaller seg lutheranere. Det dreier seg om teologer som fornekter at Jesus er Gud, at han døde for våre synder og at han stod legemlig opp fra de døde. En avgjørende grunn til at slike oppfatninger har utviklet seg, er at man ikke lenger tar Bibelen alvorlig som Guds åpenbaring.
Skal vi som kaller oss lutheranere bli bevart i troen, og skal vi makte å bringe videre Bibelens frelsende budskap, trengs derfor en ny reformatorisk oppvåkning blant oss. Det er nødvendig at vi på nytt oppdager hva skriftprinsippet innebærer. Det må igjen bli maktpåliggende for oss at vi er kalt til å formidle Bibelens åpenbaring. Uten at mennesker kjenner den, kan de ikke bli frelst. For at dette skal skje, er det også avgjørende at Bibelen får lære oss hvordan Skriftens budskap skal formidles. La oss se nærmere på hva det innebærer.
3 Ordets tiltale
Bibelen formidler en sann omtale av Gud, mennesker og frelsen. Samtidig fremhever luthersk teologi også en annen side ved Bibelens tale. Bibelen formidler ikke bare "omtale", men også det vi kan kalle "Guds tiltale". Leser vi Bibelen, oppdager vi snart at den inneholder formuleringer som taler i andreperson. Vi ser og opplever at Bibelen sier "du" til oss. Et slikt bibelord finner vi i Jesajas 43: 24 – 25:
Du har bare trellbundet meg med dine synder, og plaget meg med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.
Fordi Bibelen inneholder slike ord som dette, "tiltaler" den oss. Når vi leser den forstår vi at Gud vil oss noe gjennom dens tale. Gud vil ha personlig fellesskap med oss. Bibelens overbevisningskraft kan, et stykke på vei, forklares ut fra dette forholdet. Fordi Bibelen sier "du", opplever jeg at den trenger seg inn på meg. Gud taler til meg gjennom dens budskap.
Talen er slik at jeg på den ene side forstår at jeg har syndet mot Gud. Samtidig taler Bibelen slik at nettopp jeg forstår at Gud vil gi meg tilgivelse og nåde. Jeg forstår også at Bibelen vil veilede meg med hensyn til hvordan jeg skal leve.
I møte med ordets tiltale føres vi inn i Guds formende hender. Fordi Ordet sier "du", tar det makt over våre tanker og vår samvittighet. Ordet skaper og nærer troen, og setter oss fri ved evangeliets budskap, slik at vi kan tjene Gud og våre medmennesker.
Møtet med Ordet skaper også trang i oss til å formidle Bibelens budskap videre. Vi ønsker at mennesker skal få møte Jesus og kommer til tro på ham. Vi taler derfor ikke bare om Gud. Vi taler til den enkelte og sier; du – er velkommen til Jesus. Hvem du er, eller hva du har gjort, er ingen hindring, for Jesus har allerede tatt bort alle dine synder ved sin død på korset. Du er derfor velkommen til ham. (2. Kor 5:20).
Med dette har vi kommet over til det neste punktet jeg vil berøre, nemlig den lutherske læren om omvendelsen og troen.
4 Omvendelsen og troen
Mange, kanskje spesielt unge mennesker, er usikre på sin tro. Det som ofte er uklart for dem, er hvordan man skal forstå forholdet mellom troen og viljen. En vanlig misforståelse er at viljen kommer før troen, nærmest som en betingelse for tro.
Her er det behov for en viktig oppklaring. I følge luthersk oppfatning, er det ikke viljen som bestemmer over troen, men troen som bestemmer over viljen. Hva dette innebærer, og hvilke konsekvenser det får, forstår vi kanskje bedre dersom vi ser enda noe nærmere på hva troen i sin kjerne er. Dypest sett er troen tillit til Jesus, og det betyr at troen blir til på samme måte som du får tillit til en person.
Du kan ikke bestemme deg for å ha tillit til noen. Tillit kommer som følge av det inntrykket en bestemt person gjør på deg. På samme måte kommer også troen på Jesus. Den kommer ved det inntrykket Bibelens tale om Jesus gjør på deg. Når du hører Bibelens budskap om Jesus skjer det noe. Det går opp for deg at det Jesus har gjort gjelder nettopp for deg. Du forstår at han vil og kan frelse deg. Dette gripes du av. Du tar det til deg, og du trøster deg til det.
Når dette skjer, har troen allerede kommet. Den er skapt i ditt hjerte ved selve budskapet om Jesus. Og – når troen er kommet, kommer også viljen til å følge Jesus og leve for ham. Viljen til å følge Jesus kommer altså som en følge av troen.
Det er med andre ord ikke viljen som går foran troen, men troen som kommer forut for viljen. Med dette nærmer vi oss nå det vi kan kalle selve kjernen i Luthersk teologi, nemlig læren om hva Gud gjør med det mennesket som kommer til tro på Jesus. Når bibeltro lutheranere skal svare på dette spørsmålet, viser de til læren om rettferdiggjørelsen.
5 Rettferdiggjørelsen
Luther forteller at han oppdaget hva det vil si å bli rettferdig for Gud da han studerte Romerbrevet og Salmene. Plutselig en dag gikk det opp for ham at Guds rettferdighet er en gave Gud gir. Da jeg fikk denne oppdagelsen fikk jeg et nytt lys over hele Bibelen, skriver Luther. Han begynte å forstå alt i Bibelen på en ny måte. Han oppdaget den store sammenhengen i Bibelen, han forstod det som han hadde vært blind for tidligere, og ved at han forstod, fikk han fred i sin forpinte samvittighet.
Luther forstod snart at han ikke var alene om det han hadde oppdaget. Jeg fant samme tankegang og oppfatning også hos Augustins "Spiritus et Letra", skrev han.
Læren om rettferdiggjørelsen er helt sentral i den lutherske tro. Med denne læren vil kirken bestå, skriver Luther i de Schmalkaldiske artikler. Uten denne læren vil kirken falle, den vil opphøre å eksistere, skriver han videre.
Dette er en viktig påminnelse, ikke minst for oss i vår tid. Skal vi ha håp om at en sann og virkelige kirke skal bestå i Norge, må læren om rettferdiggjørelsen ivaretas. Vi kan nok fortsatt ha størrelser mellom oss som mange vil kalle kirke eller menighet. Men uten troen på rettferdiggjørelsen vil disse likevel være forfalskninger av den sanne kirke.
Hva går så læren om rettferdiggjørelsen ut på? Jo – den går ut på at i det øyeblikk et menneske kommer til tro på Jesus Kristus, så lar Gud Jesu fullkommenhet gjelde som en rettferdighet dette mennesket selv er i besittelse av. Gud lar med andre ord Jesu oppfyllelse av loven gjelde som om den var min lovoppfyllelse.
Når jeg er rettferdiggjort, kan jeg ikke anklages mer. Det Jesus er, gjelder hele tiden i stedet for hva jeg er. Det å være rettferdiggjort, er derfor å leve i et forhold til Gud der jeg aldri skylder noe. Et av de bibelordene Luther viste til når han begrunnet sin lære om rettferdiggjørelsen finner vi i Rom 4:4- 8:
Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
6 Rettferdiggjørelseslæren og “materialprinsippet”
Det sentrale punktet i den lutherske teologien er nettopp læren om rettferdiggjørelsen. Denne læren kalles derfor også det "lutherske materialprinsippet". Liksom læren om lov og evangelium, er læren om rettferdiggjørelsen nøkkel til en helhetlig forståelse av Skriften. Når dette lærepunktet stilles i sentrum for troen, ser vi sammenhengen mellom de forskjellige temaene i den kristne tro.
Dette lar seg begrunne ut fra Bibelen selv. Studerer vi Bibelen, ser vi snart at den forankrer og forklarer sin fremstilling av forskjellige temaer i læren om frelse og rettferdiggjørelse. Ikke minst er dette tydelig i Bibelens lære om dåpen, nattverden og de kristnes gode gjerninger.
Under reformasjonstiden førte anvendelsen av "materialprinsippet" til oppgjør med den katolske kirkes lære om skjærsilden, helgener, bot og messe. Alt hva den katolske kirke lærer om dette, bygger nemlig på at mennesker blir frelst ved egne gjerninger, eller på grunn av "helgenenes" meritterende gjerninger. Disse dogmene kommer i uforenlig motsetningsforhold til læren om at mennesket blir frelst ved troen på Jesus alene.
7 Troen og de gode gjerningene
La meg avslutningsvis si noe om troen og de gode gjerninger. Ved troen på frelsen blir vårt forhold til Gud helt nytt. Vi er ikke lenger under Guds dom. Vi er under Guds nåde, og dette gjør oss til nye mennesker. Vi blir som Bibelen sier "født på ny", og gjenfødelsen fører til at vi får en helt ny trang til å leve i samsvar med Guds vilje.
Samtidig merker vi at det er mye i oss som går i mot trangen til å leve etter Guds vilje (Rom 7:15). Ja, vi opplever at det er noe i oss som er uforbederlig, noe som faktisk ikke vil det Gud vil. Når vi opplever dette, tror vi lett at vi ikke er "normale" kristne.
Hvordan kan det ha seg at jeg både vil og ikke vil leve for Jesus? Hvorfor kjenner jeg lyst til synden, og hva skal til for at jeg kan bli bedre? Kan jeg overhode bli annerledes?
I følge Bibelen, er det faktisk normalt for en kristen å oppleve den indre kampen jeg her har antydet. Det er virkelig noe i oss kristne som ikke kan forbedres eller bli annerledes. Samtidig er det noe i oss som er helt nytt, noe som er skapt av evangeliets budskap om frelse og nåde.
Selv om vi er frelst har vi derfor fortsatt lyst til synden og det onde. Vi merker derfor også at denne lysten vil ta makt over vår vilje og vårt liv. I den lutherske litteraturen har man satt navn på det forholdet jeg her antyder. Det tales om at en kristen har "to naturer", og det tales om "det gamle og det nye mennesket".
I følge luthersk oppfatning, er menneskets medfødte og "gamle natur" så gjennomtrengt av synd at det ikke lar seg forandre eller forbedre. Gjenfødelsen er derfor ikke en forbedring av menneskets medfødte natur. Gjenfødelse innebærer derimot at det skapes noe helt nytt i et menneske, og dette nye må leve sammen med den opprinnelige og uforbederlige syndige natur.
Med utgangspunkt i læren om de "to naturene" i en kristen, kan vi forstå litt av den lutherske læren om helliggjørelsen. Helliggjørelsen skjer ikke ved at menneskets "gamle" og "syndige natur" forbedres. I følge Skriften, skal den nye naturen i en kristen utfolde seg og vokse, mens den gamle naturen skal miste sin kraft og dø.
Dette kan bare skje ved at vi lever i Jesu nåde. Altså, ved at vi bekjenner de syndene vi sliter med som kristne, og ved at vi tar til oss Jesu tilgivelse for nettopp disse syndene.
Å leve i et slikt forhold til Jesus kaller Bibelen å leve under nåden, – og å leve under nåden er selve forutsetningen for at et nytt liv kan utfoldes gjennom oss (Rom 6:14). Bare den som lever i dette forholdet til Jesus kan gjøre det vi kaller troens gjerninger (Jakob 2:17- 18). Disse gjerningene gjøres nemlig for å gi takk til Jesus for hans frelse. Bare de som har mottatt frelsen kan takke for den, med sitt liv.
8 Det kristne livet
Spørsmålet er så hvordan det kristne livet kommer til uttrykk. Jeg vil si litt om det også helt til slutt. Jeg sa at tro betyr tillit. For å få en bedre forståelse av hva det kristne livet er, kan vi derfor kalle troens gjerninger for "tillitens gjerninger". Gjør vi det, ser vi noe viktig.
Kristne mennesker gjør de gjerningene Gud pålegger dem, fordi de har tillit til Jesus. Hvilke gjerninger er det Gud pålegger oss å gjøre? Her gir Luther et meget tydelig og godt svar i sine to katekismer. De gjerningene vi skal besinne oss på å gjøre finner vi i de ti bud. Gjennom budene lærer en kristen hvordan han eller hun skal leve i forhold til sin familie, i forhold til menigheten, og i forhold til staten og samfunnet.
I vår tid er det stort behov for å gi veiledning med hensyn til hvordan kristne mennesker skal leve. Vår kultur er preget av en mentalitet som er kritisk til mange av Guds bud. Dessverre ser man av og til at dette også smitter over på mennesker som mener seg som kristne.
Budene blir av mange oppfattet som noe som står i veien for menneskets naturlige livsutfoldelse. I møte med dette står vi overfor en utfordring som vi lutheranere kanskje bør ta på større alvor enn vi faktisk gjør for tiden. Utfordringen består i å vise at Guds bud nettopp er gode for menneskene. Budene er ikke bare gitt for å dømme oss og føre oss til omvendelse. De er også Guds gode veiledning for våre liv, og det bør vi si med frimodighet.
Tenk hva mange ville vært spart for dersom de hadde innrettet seg etter det Bibelen lærer for eksempel om seksualmoral og ekteskap. Mange barn ville fått en mye tryggere og bedre oppvekst. Mye annet av vanskeligheter ville man også unngått.
Jesus vil deg det beste. Derfor gir han deg ikke bare frelsen. Han gir deg også budene. Han vil du skal følge dem. Hva er så grunnen til at en kristen følger de budene Jesus gir? Svaret finner vi i troen. Tro er tillit til Jesus, ikke bare som frelser men også som veileder for mitt liv.
Jeg tror Jesus vil meg det beste, derfor forsøker jeg å innretter mitt liv etter hans bud. Slik tenker en kristen, selv når lydighet mot budene fører inn i konflikter eller vanskeligheter i møte med de krav som stilles i samfunnet og andre mennesker. Også i møte med dette skal vi få lov å ha tillit til Jesus. Han holder nemlig sin allmektige hånd over dem som frykter og elsker ham.
Oppsummert:
Nå er det på tide å gi noen svar på hvorfor det er meningsfylt og godt å tjene Gud med utgangspunkt i en luthersk overbevisning. Jeg svarer ved å vise til de emnene jeg har behandlet ovenfor, og starter nok en gang med å vise til skriftprinsippet.
Bibelen alene er kilden for det vi tror. Å tro dette gir meg trygghet som kristen. Jeg får tro at det finnes én bok som kan korrigere mine tanker, og lede meg inn i en sann og rett forståelse av hvem Gud er. På samme måte tenker jeg om lov og evangelium, omvendelsen og troen, og læren om rettferdiggjørelsen. Alt dette fører mennesker til troen, frelsen og friheten.
Evangeliet gjør meg trygg i troen på at Jesus alene er min frelser. Det gir frimodighet til å vitne og tale om ham slik at også andre kan bli nådd med den frelsen jeg har fått del i. Læren om rettferdiggjørelseslæren gir hjelp, ikke bare til å forstå hva det vil si å være frelst uten gjerninger. Det lærer meg også å forstå sammenhengen mellom de forskjellige temaene i den kristne tro.
Jeg har latt min fremstilling munne ut i læren om troen og de gode gjerninger. La meg avslutte med å sette et par streker under dette. Vi er kalt til å tjene Jesus. Hans høyeste ønske er at stadig flere mennesker skal få møte ham og bli frelst. Hva er det beste vi kan gjøre overfor andre mennesker? Det må være å gi dem Jesus. La oss be om at Gud vil bruke oss nettopp til dette.
