Hvis du går regelmessig i kirken eller bedehus, så har du sikkert ofte hørt en tale eller preken over søndagens tekst. Og du er sikkert klar over at samme dag prekes det over nøyaktig samme tekst i andre kirker og bedehus. Men hvem er det som har bestemt at det skal være akkurat disse versene som leses, og det prekes over? Hvorfor har man valgt akkurat slik man har valgt? Er dette en lang tradisjon, eller noe man har funnet på i Den norske kirke? Disse og flere spørsmål skal vi søke svar på i dagens program av podkasten Ta vare på troen
Dagens gjest er Harald Kaasa Hammer. Han er pensjonert prest i Den norske kirke, og medlem av arbeidsutvalget for tekstbok 2011, som ble utarbeidet i forbindelse med gudstjenestereformen. Hammer er forfatter av «La tekstene tale» som er en håndbok til tekstboken. Han har også lagt ut en hel del ressurser til hver søndag i kirkeåret, på nettstedet www.tekstboken.no. Der er det også lenker til mange andre interessante artikler.
Hammer har også utarbeidet en hendig liten utgave av Luthers lille katekisme, som liten nok til å ligge i din bibel, og som har en moderne og lettfattelig språkdrakt.
TVPT13 Tekstrekker og søndagens tekst
Vi bruker en del tid på å snakke om tekstbok 2011. En kan kanskje få det inntrykket at tekstboken skulle være Den norske kirkes bibel, eller en avgrensing av bibelen: Den delen som kirken godkjenner. Det vil være en misforståelse. I boken "La tekstene tale" skriver Hammer:
Det er viktig for alle som bruker tekstboken, å være bevisst at den ikke er Den norske kirkes Bibel. Tekstboken utgjør 1/6 av Bibelen, og er de tekstutdrag som kirken har funnet egnet til lesning i gudstjenestene i de kommende 30 år. De som forkynner, har ansvar for at hele Guds ord formidles til menigheten.
Et hoved-prinsipp i arbeidet med tekstboken, har vært et bredt tilfang av tekster. Forhåpentlig vil tekstboken stimulere til bredde i bibellesningen, både i gudstjeneste-forberedelsen og i daglig bibellesning.
Begrep fra programmet
- Dagens tekst er det bibelavsnittet som er utgangspunkt for dagens preken. Det er satt opp tre tekster for hver søndag og helligdag.
- Kirkeåret er en egen kalender for kirken, som sentrerer seg rundt de tre høytidene påske, pinse og jul. På 400-tallet begynte man å sette opp faste tekster til enkelte søndager. Etter hvert kom andre spesielle søndager til, men først i reformasjonstiden på 1500-tallet hadde festene vokst sammen til et helt kirkeår med tekster til hver søndag i året. Kirkeåret tvinger og stimulerer til fornyelse og utvikling i forkynnelsen.
- Tekstbok 2011 er en egen kirkekalender for Den norske kirke, med faste lese- og preketekster til alle søndagene i året. Tekstboken inneholder tre ulike tekstrekker, det vil si, tre ulike alternativ til de fleste søndagene. Hvert år brukes en av de tre tekstrekkene. Tekstboken inneholder også et utvalg av fortellingstekster, poetiske tekster og tekster til bruk ved spesielle anledninger. Tekstbok 2011 erstatter tekstboken fra 1977.
- Med 3. trosartikkel siktes det til læren om Den Hellige Ånd. Mer spesifikt mener man den tredje og siste delen av trosbekjennelsen, som taler om Den Hellige Ånd.
Notater til programmet
Arbeidet med tekstbok 2011 begynte i 2005, og ble vedtatt av kirkemøtet i 2011. Flere komiteer arbeidet med boken, og det var en høringsrunde hvor menigheter, organisasjoner, teologiske utdanningsinstitusjoner og andre interesserte kunne kommentere forslaget. Over 70 høringsforslag kom inn, hvor av de aller fleste vil finne igjen noen av sine forslag i tekstboken.
Ved utarbeidelsen jobbet man etter 9 prinsipp. Flere av disse utdypes videre i programmet:
- Bredt tilfang av tekster (sml. sitat ovenfor)
- Sammenheng mellom tekstene på samme dag
- Utvikling fra søndag til søndag
- Vurdering av tekstens lengde
- Egnethet for høytlesning
- Inkluderende språk
- Egnethet ved familiegudstjenester
- Mellomkirkelig perspektiv
- Tilgang på prekenressurser
- Mer av treenighetens bredde
Henvisninger til tekstbok og bibel
Hammer nevner mange personer og temaer som kommer frem i kirkeårets tekster, i tekstbok 2011. Det er for mye å ta med alt her, og vi nevner kun et par. En fullstendig oversikt over kirkeåret finner du her på foross.no.
- Beksrivelsen av når Stafanus ble steinet finner vi i Apostlenes gjerninger, slutten av kapittel 7. Første del av kapittelet refererer Stefanus' forsvarstale.
- Eksempelet som jeg bruker på et «hopp» i tekstboken er 15. søndag i treenighetstiden, III rekke. Da skal en lese fra Rut 1:7-11, så hoppe over vers 13-15, og fortsette lese vers 16-19a.
